Arvingen og reserven

<-ASLAK NORE

forfatter

Utlendinger skal ikke snakke lenge med nordmenn før de får høre at selv om man er prinsipielle motstandere av nedarvet makt og privilegier, så støtter man opp om kongehuset.

I et år da det meste har gått galt for kongefamilien, er dette blitt en stadig vanskeligere posisjon å holde fast ved.

Rundt kong Harald (87) har familien begynt å rakne. Datteren Märtha fortsetter å bruke prinsessetittelen for å tjene penger sammen med forloveden, en amerikansk sjaman, eller signerer trusler om søksmål som prinsesse.

Til tross for at kongehuset har beordret henne om å aldri bruke prinsessetittelen i kommersielt øyemed.

Dette er likevel ingenting mot brottsjøen som har slått innover Slottsparken de siste ukene. Søndag 4. august ble «Lille-Marius» Borg Høiby, sønn av kronprinsesse Mette-Marit, arrestert for partnervold og skadeverk.

ANNUS HORRIBILIS? – 2024 er et år da det meste har gått galt for kongefamilien. Foto: Åserud, Lise / AP / NTB

Som kronprins Haakons stesønn er ikke Høiby del av kongehuset. Men han er fullverdig oppdratt i kongefamilien og medlem av den.

Hvordan kunne en mann med denne bakgrunnen ende der at han banker partneren i kokainrus, planter en kniv i veggen og truer med å brenne eiendelene.

To andre ekskjærester har siden anklaget ham for fysisk og psykisk vold. Høiby har fått livet som rusmisbruker med et eklektisk kriminelt nettverk endevendt.

Maken til medial giljotinering er knapt sett siden Prins Andrew boardet Lolita-ekspressen med Jeffrey Epstein, for å holde oss til andre folk i samme sosiale sfære.

Kronprinsessen selv har vært i kontakt med den fornærmede. Hvorfor vet vi ennå ikke, men hvis du tror det er en smart idé, er du temmelig blind for din egen maktposisjon. I verste fall er det vitnepåvirkning.

Alle familier har sitt å stri med. Lenge var åpenheten om livets utfordringer kongefamiliens styrke.

Som da en beveget konge formulerte at «livet er iblant ikke til å holde ut» i nyttårstalen etter svigersønnen Ari Behns selvdrap.

GIFTEKLARE: Märtha og Durek Verrett. Foto: Geir Olsen / NTB

Som i mange av sine beste taler, og her bør også hans gripende ord etter 22. juli-terroren nevnes, snakket Kong Harald med en bestefaderlig empati, gjenkjennelse og livsvisdom. Det er faktisk en grunn til at nordmenn flest har varme følelser for ham.

Men med Marius Borg Høiby-saken har noe endret seg. Og jeg tror krisen avdekker noen dypere problemer ved monarkiet som institusjon.

Én ting er at et kongehus strider mot enhver normal borgers rettferdighetssans.

Noe annet er den interne urettferdigheten som ligger innebygget i et tronarvesystem. «The heir apparent» skal arve tronen, hva med de andre?

Ikke uten grunn kalte Prins Harry selvbiografien sin «Spare», eller reserve. 

Om luksusproblemer har en definisjon, er det vel å klage over å være kongelig? Men tror man det er så enkelt, vet man lite om menneskenaturen.

Sjalusi er relativt. Cristiano Ronaldo er en av klodens mest beundrede mennesker, men like fullt sjalu på rivalen Messi.

Enda sterkere blir det når forskjellsbehandlingen blir innbakt, både i grunnloven og familien.

Märtha Louise for eksempel, var uheldig nok til å være førstefødt i en tid da den monarkiske arverekken i Norge var patrilineær. Det er trolig få steder man føler seg like ensom og forbigått som i et tomt slott.

Noe slikt unnskylder selvsagt ikke voldsmannen Marius Borg Høiby. Men kaster lys over alle problemene i utkanten av kongefamiliene.

«Heir and Spare»-problematikken går gjennom det norske kongehusets moderne historie.

Siden den danske prinsen ble valgt til Kong Haakon VII og tok valgspråket «Alt for Norge» i 1905, har landet vært velsignet med sterke konger. Haakon ble elsket av nordmenn for sitt resolutte nei til de tyske okkupantene under krigen.

Etterfølgeren Olav V var kanskje autoritær i privatlivet, men han var en «folkekonge» med nikkers i skiløypa som løste billett på trikken under oljekrisen i 1973.

Ingen trodde at Harald skulle tre ut av skyggen til de to Glücksburgerne som kom før ham.

Men det gjorde han. Den rett nedstigende arverekken i det norske kongehuset virker også godt ivaretatt av den milde og diplomatiske kronprins Haakon.

Kong Haralds to eldre søstre har historien oversett. Den eldste flyttet til Brasil, og ga mot slutten av livet bitre intervjuer til norske medier.

Om det var vanskelig for prinsesse Ragnhild å skyves ut for 70 år siden kan du legge til byrden at kongefamilien i dag er blitt del av et døgnkontinuerlig underholdningsindustrielt kompleks.

De kongelige blir stjerner i et evig realityshow det er umulig å tre ut av.

Verst rammet er menneskene i utkanten av arverekka, «the spares», eller som i tilfellet Ari Behn og Marius Høiby, de som ikke engang er det.

Uten noen egentlig funksjon, men med ekstremt søkelys, er det vanskelig å finne en retning i livet.

Jeg kjente faktisk Ari som kollega, og i ettertid er det lett å se at forfatterkarrieren var over i øyeblikket han trådte inn på Slottet.

Siste helgen i august får prinsesse Märtha sin Durek Verrett. I tilfellet «The Princess and the Shaman» (navnet på deres tidligere sceneshow) er det som en utmattelse har siget inn, en norsk avart av «The Trump Fatigue».

Når noe er sprøtt nok, klarer vi mennesker til slutt ikke å forholde oss til det.

For mener Durek at han er et hybrid reptil fra stjernebildet Andromeda (eventuelt farao i Egypt) som kan rense åndelige avtrykk i promiskuøse kvinners vagina, som kan fjerne onde ånder fra skrikende barn og folk med selvmordstanker, eller er det bare spiritistisk kvakksalveri for å berike seg på mennesker i nød?

Kan hende kan dette Barnum-sirkuset bare få surre i bakgrunnen og Haakon revitalisere kronen når han engang overtar. Kanskje.

Problemet med den prinsippløse norske holdningen til monarkiet er at den er prisgitt tillit.

Som eroderes når medlemmer av kongefamilien banker opp kvinner, undergraver et forskningsbasert helsevesen, blander seg inn i pågående politietterforskning og bruker føydale titler til å berike seg økonomisk.

Glem heller ikke at Grigorij Rasputins inntreden i hoffet var et viktig element i tsarens fall. Og med dette ønskes det vordende ekteparet lykke til med brudeferden i Geiranger.