Ansatte i Kystvakten slår alarm: – Fraråder unge en full yrkeskarriere i Forsvaret

– Det forundrer meg at det ikke er mer samsvar mellom festtalene til politikerne om styrking av Forsvaret og det de viser med handling, sier Torgeir Tangedal til NTB.

Han jobber på KV Svalbard og er tillitsvalgt for Befalets fellesorganisasjon i Kystvakten.

Flere av de ansatte forteller om sterk misnøye med lønnsvilkårene – og spesielt en omstridt pensjonspraksis som lagmannsretten nylig fastslo at var feil. Staten valgte å anke dommen, noe mange er skuffet over.

– Vi har en fantastisk arbeidsplass med utrolig spennende og varierte oppgaver. Men stemningen om bord akkurat nå er dårlig som følge av dette, sier Tangedal.

– Dårlig behandlet

Kystvakten er en del av Forsvaret og helt sentral for beredskapen langs hele kysten. Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte skipet i Bodø sist onsdag, skrøt han av den viktige innsatsen de gjør.

Men de ansatte føler seg ikke skikkelig verdsatt.

– Man føler seg dårlig behandlet. Det er klart at det er ikke bra. Det er ikke bra for ytelsen vår, sier Tangedal.

En stor andel av inntekten til de ansatte i Kystvakten og annen operativ tjeneste i Forsvaret er basert på tillegg de får for å være ute på seiling.

Men pensjonen beregnes kun ut ifra grunnlønnen, som er relativt lav.

– Ungdom som kommer inn i Forsvaret, bør benytte den flotte anledningen til det. Men de bør finne seg noe annet å gjøre i 30-årene for å ha en alderspensjon som er til å leve av når den tid kommer, sier han.

– Unngå å bli syk

Logistikk- og materialbefal Hanne Haug sier hun har det skikkelig bra på jobb.

– Men så har man den store haken ved at man går ut av arbeidslivet som minstepensjonist, sier hun.

Hun sier at det samme skjer dersom man blir syk og trygdet.

– Støre reklamerer med at man ikke skal tape på å bli syk. Men vi kommer til å tape veldig mye hvis vi blir syke. Så det må man unngå for alt det er verdt, sier hun.

Ansatte slutter

Mange av de drøyt ti ansatte NTB møter på skipet når det ligger til kai i Bodø, er bekymret for rekrutteringen.

– Det var senest en som gikk av båten i dag, som sluttet blant annet på grunn av pensjonsordningene, sier Haug.

En annen ansatt, som ønsker å være anonym, har begynt å se seg om etter noe annet.

– Søknadene til det sivile næringslivet er sendt, sier han og holder opp seks fingre for å vise hvor mange søknader det er snakk om.

– Når vi gamlinger stikker, hvem skal ta over da, spør han.

Tillitsvalgte Tangedal sier at Kystvakten allerede opplever mangel på kompetanse etter at mange har sluttet.

– Dette fører blant annet til økt belastning på de erfarne som er igjen, og økende antall uønskede hendelser i tjenesten, sier han.

Kniper inn

Stortinget ble i vår enig om en ny langtidsplan for å styrke Forsvaret med hundrevis av milliarder kroner de neste årene.

– Det er veldig krevende å være konkurransedyktig når man skal rekruttere folk, sånn som forholdene er nå. De skal investere enorme summer i infrastruktur, nye fartøy, stridsvogner og masse annet materiell. Men hvis de ikke får folk til å bruke det, hva er da vitsen, spør Tangedal.

Han sier de har mistet flere ordninger og goder de siste årene gjennom innsparinger.

På kystvaktfartøy jobber de tre uker på og tre uker av. Regner man antall timer de ansatte da er tilgjengelig for arbeidsgiver, tilsvarer det over to årsverk i året, påpeker Tangedal.

– Så lenge forholdene er bra rundt deg ellers, klarer du å jobbe på den måten. Men hvis de begynner å knipe for mye, og det er nå gjort, så blir det krevende, sier han.

– Prinsipielt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å kommentere denne saken og henviser til Forsvarsdepartementet. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har foreløpig ikke svart.

Statens pensjonskasse (SPK) er motpart i rettssaken om pensjonsordningen i Forsvaret. Juridisk direktør Rune Huse Kristoffersen i SPK sier at de mener tilleggene er å regne som overtidsbetaling.

– Lagmannsretten konkluderte med at fartøy- og vakttillegg anses som faste tillegg og dermed er pensjonsgivende. Her er lagmannsretten og vi uenige, sier Huse.

– Dette er prinsipielle spørsmål som det er avgjørende å få avklart for at vi skal kunne beregne riktige pensjoner. Derfor mener vi at Høyesterett må avgjøre saken,