Anne (76) har endret spillereglene for norsk klimapolitikk

1 week ago 5

Kortversjonen

Sveitserinnenes seiersdom i EMD kan endre klimapolitikk i hele Europa.
NIM mener norsk klimalov må styrkes som følge av dommen.
Norge mangler karbonbudsjett og har lavere utslippskutt enn Sveits, som ble dømt for å ikke gjøre nok for å hindre klimaendringene.
NIM sier at Norge risikerer å tape lignende søksmål med mindre klimaloven styrkes.
Regjeringen vurderer å styrke klimaloven i lys av dommen.

I april falt en historisk dom.

En gruppe med eldre kvinner fra Sveits vant et klimasøksmål mot sin egen stat. Gruppen kaller seg Klimaseniorinnen – her i Norge blir de ofte omtalt som sveitserinnene.

Anne Mahrer (76) er en av kvinnene som fronter i Klimaseniorinnen.

– Domstolen har erkjent vår grunnleggende rett til et levelig klima og får landet vårt til å gjøre det de har sviktet i inntil nå – å sette i gang med ambisiøse mål for å beskytte helsen og fremtiden vår, sa hun etter at dommen falt.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) ga gruppen rett i at Sveits har gjort for lite i å stoppe klimaendringene.

Det var første gang EMD avsa en dom som handlet om en stats ansvar for å stoppe klimaendringene med hensyn til menneskerettighetene.

Og Mahrer hadde trolig rett: En ny utredning fra Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) råder Norge til å styrke klimaloven sin som følge av sveitserinnenes seier.

Manglende karbonbudsjett og klimaplaner. Lavere utslippskutt enn andre europeiske land og uavklart klimasamarbeid med EU. Det er blant svakhetene NIM peker på.

Norsk klimalov holder ikke lenger mål, mener institusjonen.

NIM: Derfor må klimaloven styrkes

Norges klimalov ivaretar ikke kravene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), konkluderer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en ny utredning.

Bakgrunnen er den historiske dommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tidligere i år, der Sveits ble dømt for brudd på menneskerettighetene fordi landet ikke kuttet nok klimagassutslipp.

Dette utgjør et paradigmeskifte fordi politikere i land som er part til EMK nå må sikre at de ivaretar menneskerettighetene på klimaområdet, skriver NIM i utredningen.

NIM mener Norge ikke oppfyller kravene fordi:

Norge mangler et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett frem mot 2050.
Klimaloven mangler et veikart med delmål for utslippskutt på tvers av alle sektorer frem mot 2050.
Norske utslippskutt (9,1 %) er lavere enn Sveits sine (19 %), noe som indikerer at Norge ikke omstiller seg raskt nok.
Det er uavklart hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover.

NIM mener også at en styrking av klimaloven er viktig for å sikre forutsigbarhet for individer og selskaper.

En styrket klimalov vil også sikre bedre demokratisk forankring på Stortinget for den brede omstillingen vi som samfunn skal igjennom, påpeker institusjonen.

Flere av punktene Sveits ble felt på, har nemlig heller ikke Norge oppfylt.

– Dette er forpliktelser Norge må ivareta, sier NIM-leder Adele Matheson Mestad.

– Det betyr at hvis Norge hadde endt opp i EMD med et lignende søksmål mot seg, så hadde staten trolig tapt, forklarer hun.

For eksempel har hverken Norge eller Sveits vedtatt et helhetlig karbonbudsjett for å nå 1,5 gradersmålet innen 2050.

Norge har også kuttet langt mindre i utslippene sine enn Sveits.

– Den europeiske domstolen krever rett og slett et mer detaljert veikart og bedre planer for å nå klimamålene våre enn vi har i dag, sier Mestad.

NIM: Sånn kan Klimaloven styrkes

Lovfeste en plikt til å fastsette et karbonbudsjett frem til 2050
Innføre bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
Opprette et uavhengig klimaråd

Da EMD-dommen kom i april, sa den norske regjeringen at de ville følge opp hva dette hadde å si for den norske klimaloven. Regjeringen har også sagt at den norske klimaloven skal styrkes.

– Norske myndigheter bindes av EMK og har derfor en plikt til å etterleve føringene EMD kommer med, sier Mestad.

Blant annet har Norge nå en menneskerettslig plikt til å til å bidra til målet om karbonnøytralitet i Europa rundt 2050.

– Da har vi veldig dårlig tid.

Visste hva de gjorde

Mestad viser til at både Riksrevisjonen og Klimautvalget tidligere tidligere også har kritisert myndighetene for å ikke gjøre nok for å nå 2050-målet.

– Vårt syn er at klimaloven må styrkes for å ivareta menneskerettighetene, og at Norge bør ha en minst like god klimalov som blant annet EU og Danmark, sier Mestad.

Les også: André (15) har saksøkt Norge: – Jeg har håp

Mestad tror sveitserinnene visste utmerket godt hvor mye søksmålet deres ville ha å si for europeisk lov da de saksøkte sitt eget land for å ikke kutt utslipp fort nok.

– Ja, det tror jeg.

– Dette er jo ikke første gang dommer fra EMDs tvinger frem rettslige endringer i ulike stater, minner hun om og viser til at EMD har kommet med dommer om skeives rettigheter, kildevern og statenes plikt til å beskytte mot vold og overgrep.

– Vi ser slike klimasøksmål i mange land nå. Det ville ikke presset seg fram hvis det var større samsvar mellom lovnader og gjennomføring i alle land, legger Mestad til.

– Analyserer dommen fra Sveits grundig

Statssekretær Sigrun Aasland (Ap) sier at Klima- og miljødepartementet (KLD) skal gjennomgå både dommen mot Sveits og NIMs nye utredning nøye.

Sigrun Aasland (Ap)

Statssekretær, Klima- og miljødepartementet

– Avgjørelser fra domstolen er sentrale for hvordan vi tolker konvensjonen. Føringer som gis i dommer mot andre stater, er også relevante for Norge, skriver hun i en epost.

– Hvis analysen vår viser at det er behov for endringer eller styrking av klimaloven, vil vi komme tilbake med konkrete forslag for hvordan vi skal følge det opp, fortsetter statssekretæren.

Våren 2025 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding for klima.

– Vi noterer oss at NIMs samlede vurdering er at Norges klimalov og rammeverk mest sannsynlig ikke ivaretar de kravene som følger av menneskerettighetskonvensjonen.

Read Entire Article