2 weeks ago
8
LYKKELIG FORELSKET: Men er Leonard Cohen (Alex Wolff) forelsket i seg selv, eller i Marianne Ihlen (Thea Sofie Loch Næss)? Foto: NRK/PROMOFor lang serie om det altfor korte og likevel langvarige forholdet mellom Leonard Cohen og Marianne Ihlen.
lørdag 21. september kl. 10:50
«So long, Marianne»
Norsk/gresk/kanadisk dramaserie i åtte deler
Serieskapere: Ingeborg Klyve, Øystein Karlsen og Tony Wood
Manus: Øystein Karlsen, Jo Nesbø og Myanna Buring
Med: Alex Wolff, Thea Sofie Loch Næss, Jonas Strand Gravli, Anna Torv, Noah Taylor, Peter Stormare m.fl.
Regi: Øystein Karlsen og Bronwen Hughes
På NRK fra lørdag 21. september
Kom alle dere som tror det aldri kan bli for mye Leonard Cohen, her skal dere motstand finne.
På 1960-tallet bodde den da ganske ukjente kanadiske poeten på den greske øya Hydra, «den vakreste øyen i universet». Der møtte han sin store kjærlighet, norske Marianne Ihlen (som blant annet er på baksiden av albumet «Songs from a Room», og i låten serien deler tittel med).
«Exit» og «Dag»-skaper Øystein Karlsen prøver sammen med Ingeborg Klyve i denne norsk-gresk-kanadiske samproduksjonen å fortelle om en gryende forfatter- og artistkarriere og et par som muligens var ment for hverandre, for alltid.
Der den ene aldri klarte å bestemme seg.
Hvis man ignorerer at det er Leonard Cohen og Marianne Ihlen (og blant annet Gøran Tunstrøm, Allan Ginsberg og Andy Warhol) sine privilegerte «Exit» for kultureliten-virkelighetsfjerne liv som beskrives her (ingen av dem er i nærheten av noe Tonje Brenna ville definert som arbeid), finner man en universell fortelling om stormende forelskelse, voldsom besettelse og ekstrem selvopptatthet.
MED GITAR: Leonard Cohen reiser fra å være ukjent poet på Hydra til gryende singer/songwriter-stjerne i New York. Foto: NRK/PROMOEn selvopptatthet som smitter over på serielengden.
«Song long, Marianne» fordeler seg på åtte, tildels virkelig seige tre kvarters-episoder. Likevel blir man ikke så mye klokere på hvorfor Cohen ikke klarer å få dette til å fungere, utover en utpreget og bortskjemt rastløshet.
Og veldig mye av nettopp Cohen.
Alex Wolff («Oppenheimer») spiller en smått snøvlende og keitete unggutt som den selvironiske aldrende Cohen nok ville humret godt av.
Thea Sofie Loch Næss («The Last Kingdom, «Delete Me») gjør Marianne Ihlen akkurat så balansert mellom å være hele ved og vakker som Cohen særlig beskriver henne når han selv var blitt moden og voksen til å forstå.
Enkelte kreative valg, som at «Bird on a Wire» er ferdigskrevet allerede i 1966 gir serien tidvis en klang av musikalens lettsindighet. Det er greit.
Andre anakronismer, som at Cohen aldri var i nærheten av å skrive «Waiting for the Miracle» rundt 1963, faller inn i rekken av andres kunstnerbiografiske forsøk på å opphøye kunstnerens kunst til en tidløs samtid.
Spesielt siden bruken er så umotivert.
LYKKELIG FORELSKET (MED GITAR): Marianne Ihlen (Thea Sofie Loch Næss) skal angivelig ha gitt Leonard Cohen (Alex Wolff) idéen om å spille gitar. Foto: NRK/PROMO«Song long, Marianne» har samme nølende hvilepuls som de beste albumene til Cohen, men ikke samme forståelse av stillhet som kreativ verdi. De to siste episodene setter dermed opp farten for å komme seg gjennom tid og rom, i et tempo som kler fortellingen bedre.
For øvrig ført i pennen av Jo Nesbø, i så måte lovende for den kommende Harry Hole-serien med nettopp Øystein Karlsen og Jo Nesbø.
Man lykkes med å presentere Cohen som den priviligerte og selvopptatte kjærlighetshungrige poeten han nok spesielt var i formative år. En mann som tror alle problemer kan løses med litt triste hundeøyne og et oppriktig «I love you».
Men den roter seg litt bort på veien i ønsket om å skape det som skal virke som den definitive historien om Cohen og Ihlen. Det blir mer som Cohen-karakteren selv får oppsummere mot slutten av siste episode:
«Jeg føler vi er som et av de tåpelige diktene mine.
Jeg; ordrik, håpløs og pretensiøs, og du ser vakker og ekte ut.»
English (US)