Angrep er ikke det beste forsvar

4 months ago 25

WASHINGTON, D.C. (VG) Joe Biden trodde at han kunne vinne presidentvalget ved å advare velgerne mot Donald Trump. Skuddene i Pennsylvania gjør at han må endre strategi.

mandag 15. juli kl. 01:47

Kortversjonen

Joe Biden må endre politisk strategi etter skuddene i Pennsylvania.
Republikanernes landsmøte starter i dag med fokus på Donald Trump.
Biden og Trump appellerer begge til nasjonalt samhold midt i en rystet nasjon.

Biden-kampanjen har utsatt TV-reklamer og valgmøter. I stedet fokuserer presidenten på å fordømme politisk vold, oppfordre til samhold og be folk om ikke å spekulere i gjerningsmannens motiver.

Valgkampen har tatt en kort pause. Det er en politisk unntakstilstand. Det varer ikke lenge.

I dag starter republikanernes landsmøte og all oppmerksomhet rettes mot Donald Trumps første opptreden etter at han overlevde et drapsforsøk.

Ikke bare er det spenning knyttet til hva Trump vil si. Hvilken tone vil han velge? Vil han tale til kjernen av tilhengere eller appellere bredere?

Like viktig er det hvordan det som har skjedd påvirker Joe Bidens valgkamp.

Vi hører ikke lenger argumentet om at Donald Trump utgjør en trussel mot demokratiet. Dette er ikke tiden for personlige angrep.

Situasjonen var ganske annerledes da de to kandidatene møttes til debatt for over to uker siden og utvekslet nådeløse personkarakteristikker.

Angrep er ikke det beste forsvar når nasjonen er rystet av et politisk attentat.

I stedet for å snakke om Trumps politikk, kan Biden i stedet velge å snakke om hva han har oppnådd som president. Og om hva han ønsker å gjøre hvis han får en ny periode.

Da Biden ble president hadde han et positivt budskap om å forene nasjonen. Han ville bygge bro over motsetninger. Han ville forhindre dødelig vold, som nasjonen hadde vært vitne til i forbindelse med en høyrenasjonalistisk marsj i Charlottesville.

Biden har innfridd mange av løftene fra den forrige valgkampen. Han har fått vedtatt omfattende lover, til tross for republikansk motstand.

Men han har ikke klart å forene det amerikanske folket. I stedet er splittelsen blitt dypere enn noensinne.

Tonen i den politiske debatten er bitter og uforsonlig. Kandidatene angriper hverandre mer enn de snakker om sin egen politikk. Det er lov å håpe at dette endrer seg.

Det siste døgnet har Biden og Trump hatt nesten likelydende budskap om behovet for samhold og enhet. Alle vet at den politiske avstanden er svært stor mellom de to.

Amerikanerne skal i høst velge mellom to svært ulike politiske visjoner for landet. Det er dette valgkampen bør handle om.

Også borgerkrigen i det demokratiske partiet har tatt pause etter attentatet mot Trump.

I to uker har flere ledende demokratiske politikere og donorer oppfordret Biden til å tre til side, etter hans katastrofalt svake opptreden i TV-debatten.

President Joe Biden sier at politisk vold ikke har noen plass i Amerika. Historien sier noe annet. Angrepet på Trump var dessverre ikke en unik hendelse.

Når jeg går ut fra mitt hotell i den amerikanske hovedstaden passerer jeg ofte Ford´s teater. Her ble Abraham Lincoln, USAs 16. president, skutt den 14. april 1865. Teateret er renovert og ved å betale noen dollar kan man se stedet der Lincoln ble dødelig såret.

James Garfield, landets 20 president, ble skutt i 1881 og samme skjebne led nummer 25, William McKinley i 1901.

Jeg er gammel nok til å huske drapet på president John F. Kennedy i 1963. Hans bror, presidentkandidat Robert Kennedy, ble skutt i 1968. I 1981 ble Ronald Reagan skutt og såret utenfor et hotell i Washington, D.C.

Franklin D. Roosevelt og Harry Truman ble utsatt for attentater, uten å bli såret. Gerald Ford ble utsatt for to angrep på kort tid i 1975.

Presidentkandidat George Wallace ble lam etter å ha blitt skutt i 1972. I tillegg har det vært en rekke væpnede angrep mot folkevalgte.

I senere tid har myndighetene advart om en kraftig økning i antallet trusler mot politikere og embetsfolk. Sosiale medier misbrukes til å spre konspirasjonsteorier og lage fiendebilder.

Funnene i en ny undersøkelse fra et prosjekt om sikkerhet og trusler ved Universitetet i Chicago er alarmerende.

Ti prosent av de spurte svarte at det er berettiget å bruke makt for å hindre at Donald Trump blir president. Syv prosent sa at det er berettiget å bruke makt for å gjeninnsette Trump som president.

Dette er farlige og dypt udemokratiske holdninger. Folket skal velge sine ledere i frie valg, ikke gjennom bruk av makt.

At en ikke-ubetydelig minoritet mener noe annet, er dypt urovekkende.