Anerkjennelsen av staten Palestina – hva står på spill?

<-JOSÉ MANUEL ALBARES BUENO

utenriksminister i Spania

Palestinerne har rett til håp, og israelerne har rett til sikkerhet.

Dette er veien til fred. Dette er veien for å stoppe vedvarende vold og smerte mellom folk som er dømt til å leve sammen.

Som vi har sett siden hendelsene 7. oktober og de som fulgte, er risikoen for regional eskalering mer virkelig enn noen gang med uforutsigbare geopolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser.

For å sikre fred, går Spania, sammen med andre likesinnede land som Norge, inn for en tostatsløsning. Å gjøre denne løsningen uopprettelig er å gjøre freden i regionen uopprettelig.

Dessuten er det en måte å oppnå dette på: å anerkjenne Palestina som en stat og et medlem av De forente nasjoner.

Den eneste måten å sette en stopper for den stadig tilbakevendende volden i Midtøsten, er å innføre en tostatsløsning, som også støttes av det internasjonale samfunnet som helhet.

Nå er tiden inne for å gjøre det, og Spania vil gjøre det 28. mai, sammen med Irland og Norge. Håpet er at løsningen vi alle anerkjenner – en palestinsk stat som lever side om side med staten Israel, i fred og sikkerhet – endelig bli en virkelighet.

Måtte freden mellom israelere og palestinere endelig bli en virkelighet.

Les også: VG MENER: Anerkjennelsen av Palestina er uansett en dråpe i havet

Etableringen av den palestinske staten ved siden av staten Israel er uten tvil et spørsmål om rettferdighet, men det er også den eneste levedyktige alternativet for fred.

Den palestinske staten må være levedyktig, og forene Gaza og Vestbredden under samme palestinske myndighet, med en forbindelse mellom de to og en utgang til havet, og hovedstaden i Øst-Jerusalem.

Spania har konsekvent engasjert seg med alle relevante parter i søket etter en fredelig løsning på konflikten.

Statsminister Pedro Sánchez og jeg har besøkt regionen flere ganger siden 7. oktober. Vi har også hatt tallrike samtaler med en rekke regionale partnere og advart mot regional eskalering.

Spania har vært i forkant med konsekvent å kreve umiddelbar våpenhvile, frigjøring av gisler og humanitær hjelp til sivile i nød.

Vi har derfor besluttet å anerkjenne den palestinske staten fordi innsatsen er høy: fred, rettferdighet, men fremfor alt håp og fremtid.

Spania vil anerkjenne den palestinske staten fordi det palestinske folket ikke kan dømmes til å være et folk av flyktninger, fordi det er veien til fred i Midtøsten, fordi det er bra for Israels sikkerhet.

Det palestinske folket har rett til en fremtid med håp. Akkurat som det israelske folket har rett til en fremtid i fred og sikkerhet.

Etter så mange tiår med smerte, vet vi at det ikke kan være den ene uten den andre: sikkerhet i Israel og fred i regionen er sammenvevd med håpet til det palestinske folket om å ha en stat.

Begge har rett til det, samme rett.

Det spanske parlamentet oppfordret regjeringen til å anerkjenne staten Palestina 18. november 2014. Vår beslutning er også dypt forankret i hjertet av det spanske samfunnet.

Beslutningen har blitt kunngjort ved flere anledninger og er en ugjenkallelig forpliktelse fra vår regjering.

I tillegg har Spania foreslått å holde en internasjonal fredskonferanse så snart som mulig, med mål om å gå mot realiseringen av denne løsningen.

Den europeiske union har støttet vårt forslag, det samme har Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Totalt mer enn 80 land.

Vi håper at denne multilaterale diplomati i handling kan bidra til å åpne en ny side i historien i Midtøsten: den om endelig fred.

Den beste måten å beskytte og garantere at denne tostatsløsningen vil bli gjennomført på, er også å innrømme staten Palestina som et fullverdig medlem av FN.

Dette innebærer anerkjennelse av alle, slik flertallet av medlemmene allerede har gjort, og slik Spania, Norge og andre likesinnede land vil gjøre.

Vi kan ikke vente lenger. I mai 1948, tre år etter San Francisco-konferansen som ga fødsel til FN, lanserte denne organisasjonen sin første fredsbevarende operasjon.

Den første i historien. Det var for 76 år siden, og den første fredsbevarende misjonen var i Palestina.

Dette er det eldste problemet FN har stått overfor. Hvor mye lenger må vi vente for å løse det?

Hundretusenvis av mennesker – hele familier, barn – er nå fratatt mat, vann, medisiner, husly. Hvor mye lenger må de vente?

Hamas holder mer enn 100 gisler. Hvor mange flere dager må de og deres familier vente til de kan komme hjem? Siden den forferdelige 7. oktober, har vold tatt livet av 1200 israelere, av mer enn 34 000 palestinere.

Hvor mange flere liv må gå tapt?

Det palestinske folket må ha en egen stat, og alle de som ennå ikke har gjort det, må anerkjenne Israels plass og eksistens.

Det er rettferdighet for Palestina, det er den beste garantien for sikkerhet for Israel, og det er den første og grunnleggende forutsetningen for en fredelig og blomstrende fremtid i regionen.

Disse – fred, rettferdighet, håp og fremtid – er verdiene det internasjonale samfunnet bør opprettholde og forsvare. De er også retningslinjene for hva Spania, sammen med likesinnede land, forplikter seg til.

Disse ideene, og ingenting annet, fremmer vi i Palestina.

Og vi trenger dem anvendt: for fred, for rettferdighet og av ren menneskelig verdighet.