Anbefaler dramatisk kutt i torskefisket

Kvoterådene gjelder for skrei (torsk), hyse, blåkveite og uer, og ble lagt fram av den norsk-russiske forskergruppen for fiskebestander i Barentshavet ved Havforskningsinstituttet i Tromsø fredag.

For torsk fastsettes kvoterådet til 311.587 tonn – ned med 31 prosent fra årets kvote og råd. Også for hyse reduseres kvoterådet betraktelig. 106.912 tonn er en reduksjon på 24 prosent fra årets kvote og med 16 prosent fra kvoteråd i 2024.

For torsk foreslås det laveste fangstnivået siden 1991. Kvoterådet er samtidig det laveste for både torsk og hyse siden 2003.

Redusert gytebestand

– Gytebestanden for skrei er nedjustert og vil komme under føre-var-nivået i 2025. Derfor går også kvoterådet så mye ned, sier forsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet.

Kvoterådet for skrei har blitt nedjustert med 20 prosent de siste tre årene, noe som henger med at gytebestanden for torsk har gått ned siden toppåret 2013.

De svakeste årsklassene er 2019 og 2020 – som for alvor kommer inn i fisket neste år, derav reduseringen.

– Alvorlig

– Den ressurssituasjonen vi har nå er alvorlig for fiskerinæringen. Gitt den situasjonen som er nå, er det viktig at vi tar best mulig vare på den fisken som vi har tilgjengelig. På den måten sørger vi for at fisken skaper mest mulig verdi i landet vårt., sier Kyrre Dale, direktør for industri i Sjømat Norge til NRK.

– Hvordan reagerer næringen selv på dette?

– Kvotenedgangen er ventet, men at den var så stor som dette var overraskende. Det har både markedsmessige konsekvenser og så er vi spent på om det er nok fisk til alle. Vi kan risikere at vi kommer i en situasjon hvor dette vil få konsekvenser for enkeltbedrifter. Nå må vi bruke tiden vår fremover for å finne ut hvordan vi skal forvalte den tilgjengelige fisken vår best mulig, slik at konsekvensene blir så begrenset som mulig.

Norges største sjømatorganisasjon støtter likevel kvoterådene.

– Ressurssituasjonen vi nå befinner oss i er svært alvorlig for fiskerinæringen. Neste år kan bli utfordrende for både flåten og industrien. Da er det nødvendig at hele verdikjeden sørger for å forvalte fisken vi har til rådighet godt. Det blir neppe nok fisk til alle, sier Dale.

Ber ministeren invitere til møte

Også organisasjonen Fiskebåt, som representerer den havgående fiskeflåten, sier at kvoterådene vil bety mye.

– Kvoterådet for norsk arktisk torsk og hyse vil ha svært negative konsekvenser for fiskeflåten, fiskeindustrien og kysten for øvrig. Kvoteanbefalingen – vil om den tas til følge – være en av de laveste kvotene som er blitt tildelt norske fiskere på mange tiår. Bestandsutviklingen indikerer også at naturgitte forutsetninger spiller en betydelig større rolle, enn fiskeriene, sier Audun Maråk i en kommentar til kvoterådet som ble lagt fram i dag.

Maråk ber derfor fiskeri- og havministeren om å invitere til et møte mellom forvaltning, forskning og næringen for å gjennomgå situasjonen.

- Likeså må vi diskutere kortsiktige tiltak som kan bedre driftssituasjonen for fiskerne, sier Maråk.

Bedring på gang også for uer og kveite

Framover ser det imidlertid noe lysere ut. Gytebestanden fra og med 2021 viser en positiv utvikling, spesielt for hyse, der forsker Bogstad venter en oppjustering for 2026.

For snabeluer og blåkveite gis det toårige kvoteråd siden det dreier seg om langlivede bestander.

For snabeluer er reduksjonen på 4 prosent med kvoteråd på 67.191 tonn for 2025 og 67.191 tonn for 2026.

For blåkveite er kvoterådet på 12.431 tonn i 2025 og 14.891 tonn for 2026 en kraftig reduksjon på henholdsvis 42 prosent fra kvote og 20 prosent for rådene som gjelder for 2024.

– Ny rekruttering er på vei inn i fisket, men det vil ta noen år før denne bidrar til gytebestanden for hunnfisk, sier Bogstad.