«Alle» barna er på sosiale medier: – Har krav på beskyttelse

Over halvparten av barn mellom 13 og 18 år har sett skremmende eller voldelig innhold på nett. Flere enn én av tre av dem sier de har sett det flere ganger.

– Unge trekker selv frem voldelig innhold som noe de opplever å få opp i feeden uten at de har søkt etter det. Innhold fra eller som oppfordrer til slåsskamper, slanking, salg av alkohol og narkotika dukker opp på skjermene deres, sier direktør i Medietilsynet Mari Velsand.

Tallene kommer fra MedietilsynetsEn norsk statlig etat som har ansvar for å føre tilsyn med mediebransjen, inkludert radio, fjernsyn, film og internett. undersøkelse Barn og medier 2024, der over 3000 barn på 122 skoler har deltatt. Undersøkelsen ble gjennomført første kvartal i år.

<-Mari Velsand

Direktør i Medietilsynet

Undersøkelsen viser blant annet at hele 56 prosent av barn mellom 13 år og 18 år sier de har sett skremmende eller voldelig innhold, en økning på fem prosentpoeng En enhet for å måle endringen i prosentandeler, som viser forskjellen mellom to prosentverdier. fra 2022.

Hvor mye skadelig innhold I bildeprogramloven definert som «skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende»de ser, øker med alder.

I korte trekk:

• 94 prosent av barn mellom 9 og 11 år har sin egen mobil.
• 86 prosent av barn mellom 9 og 18 år bruker sosiale medier.
• Til tross for at det er 13-års aldersgrense, er 53 prosent av niåringene, 58 prosent av tiåringene og 72 prosent av elleveåringene på sosiale medier.
• En tredel av dem har sett innhold knyttet til slåsskamper eller planlegging av disse.
• Hver fjerde av de spurte har bedt foreldre om å slette bilder eller videoer av dem som foreldrene har lagt ut.

– Men det er mye positivt også, som vi ikke må glemme. Dette har jo blitt viktig infrastruktur for kontakt med venner og andre med felles interesser, sier Velsand, og fortsetter:

– Barn og unge har krav på beskyttelse fra skadelig innhold, men også krav på informasjon, deltagelse og å ytre seg. Så det er viktig at man ikke ser bort fra det i den debatten, understreker hun.

Debatten hun viser til, er aldersgrenser for sosiale medier.

Slik er undersøkelsen gjennomført

Siden 2006 har Medietilsynet samlet informasjon om mediebruken blant 9-18-åringer gjennom undersøkelser både blant barn og foreldre.

Årets datainnsamling til Barn og medier 2024 ble gjennomført i første kvartal 2024, på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9–18 år har deltatt i kartleggingen.

Medietilsynet opplyser at resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og
kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter.

Aldersgrenser

De mest brukte tjenestene blant barn og unge er Snapchat (70 prosent), TikTok (58 prosent) og Instagram (46 prosent). Nesten halvparten av barna under 18 år svarte i undersøkelsen at foreldrene har laget regler Blant 9–18-åringer er det flest 11–12-åringer som svarer at foreldrene følger med på deres mediebruk, og at de har laget regler for bruk og tidsbruk.for hvilke plattformer de kan bruke, og 36 prosent sier at foreldrene deres følger godt med på hva de gjør.

Foto: MICHAEL M. SANTIAGO / AFP / NTB

Av barna under 13 år, får ni av ti lov av foreldrene til å bruke YouTube. Fire av ti får også lov til å bruke Snapchat eller Messenger, og tre av ti får bruke TikTok.

Det til tross for aldersgrensene på 13 år.

– Det er et viktig poeng at så mange yngre enn det som er aldersgrensen bruker sosiale medier. Når 72 prosent av 9-12-åringene bruker sosiale medier med aldersgrense 13 år, risikerer de å bli eksponert for design og innhold som kan være skadelig for dem. Det er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor.

Både barneminister Kjersti Toppe (Sp), kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har i tur og orden varslet en streng aldersgrense med ID-basert innlogging.

Velsand i Medietilsynet sier at en av de viktigste grunnene de har funnet til at foreldre lar barn under 13 år bruke sosiale medier, er fordi «alle andre får lov».

– De sier ja fordi det blir viktigere at barnet ikke skal stå utenfor. Frykten for utenforskap er større enn frykten for hva de kan bli eksponert for, sier hun, og viser til kvalitativeForskningsmetoder som samler ikke-numeriske data, som intervjuer eller observasjoner, for å få en dypere forståelse av et emne. undersøkelser de har gjort.

Gjør som foreldrene sier

Barna som deltok i undersøkelsen har også blitt spurt om de bruker sosiale medier selv om de ikke får lov.

Det er det svært få som gjør, ifølge Medietilsynets tall.

Det eneste unntaket er YouTube, som også er den største plattformen blant de yngste barna. Der er det 20 prosent av barna som ikke får lov til å bruke plattformen, som likevel gjør det.

– Selvfølgelig er det en risiko for at de svarer det man tenker man bør svare, men det kan også tolkes dit hen at det hjelper å sette grenser, sier Velsand.

Flere tall og fakta:

53 prosent har sett hatmeldinger rettet mot grupper eller enkeltpersoner på nettet det siste året. Dette er en økning på seks prosentpoeng sammenlignet med i 2022 (53 prosent).

40 prosent har én eller flere ganger sett innhold om måter å bli svært tynn på, i løpet av det siste året. Her er det ingen endring sammenlignet med i 2022 (38 prosent). Det er store kjønnsforskjeller på tvers av alle aldersgruppene. Totalt sett har 53 prosent av jentene sett måter å bli svært tynn på det siste året, mot 27 prosent av guttene.

33 prosent har én eller flere ganger sett innhold om salg av alkohol. Det er ingen endringer sammenlignet med i 2022 (33 prosent). Det er ingen kjønnsforskjell totalt sett, men flere gutter enn jenter i 15–16-årsalderen har sett salg av alkohol i løpet av det siste året (37 mot 29 prosent).

Totalt 23 prosent har sett salg av narkotika i løpet av det siste året. Det er en like stor andel som i 2022 (23 prosent). Flere 15–16-åringer enn 13–14-åringer har sett salg av narkotika i løpet av det siste året (27 mot 19 prosent).

33 prosent har sett planlegging av slåssing eller slåsskamper i løpet av det siste året. Det er en liten økning sammenlignet med i 2022 (30 prosent). Totalt sett er det ingen kjønnsforskjeller i andelen som har sett planlegging av slåssing eller slåsskamper det siste året. Det er flere blant 13–14-åringer enn 17–18-åringer som har sett planlegging av slåssing eller slåsskamper det siste året (33 mot 26 prosent).

27 prosent har sett innhold med selvskading det siste året. Det er en liten økning på tre prosentpoeng sammenlignet med i 2022 (24 prosent). Totalt sett er det ingen kjønnsforskjeller. Flere jenter enn gutter i alderen 13–14 år har sett innhold med selvskading, og flere gutter enn jenter i alderen 15–16 år. Det er flere blant 13 14-åringer enn 17–18-åringer som har sett innhold med selvskading (30 mot 23 prosent).

Alle foreldrene fikk spørsmål om de noen gang har brukt teknologi som sporer eller viser hvor barnet sitt er. Her vises det til GPS på smartklokke, Snap Map, Apples funksjon ‘Hvor er?’, el. andre sporingstjenester. 43 prosent av foreldrene oppgir å ha brukt eller å bruke sporing i en eller annen form.

Hun trekker frem undersøkelsen Foreldre og medier 2024, der kun 27 prosent av foreldrene til barna i gruppen 9–12 år sier deres barn bruker sosiale medier daglig eller ukentlig.

– Det er en betydelig større andel av barn som sier de er på sosiale medier enn foreldrene sier. Så det kan tyde på at ikke alle foreldre helt har oversikt over hva barna gjør, selv om man ikke direkte kan sammenligne de to undersøkelsene.

Færre på TikTok

For TikToks del er det en endring fra forrige undersøkelse til i år. 17 prosentpoeng færre barn under 13 år får lov av foreldrene til å bruke plattformen.

«Får du lov av dine foreldre til å gjøre dette på nett?». Prosent. Andel som har svart «Ja». Sammenligning av år. 9–12-åringer er spurt. Antall som har svart per år er oppgitt i parentes. Foto: Medietilsynet

For Instagram er det også en nedgang, på åtte prosentpoeng.

Færre får lov til å dele bilder og video på plattformer som TikTok og Instagram nå enn før, men likevel får de fleste, om lag syv av ti, lov til å dele.

Over halvparten av barn og unge har også private brukere på plattformene, som vil si at bare følgere kan se hva de deler.

Undersøkelsen viser samtidig at 21 prosent av de mellom 9 og 18 år har profiler på sosiale medier som foreldrene ikke vet om, og 17 prosent bruker apper som foreldrene ikke kjenner til for å ha kontakt med venner.

Det er barn ned i 13–14-årsalderen som oppgir å ha hemmelige profiler eller apper, og andelen øker med alderen, ifølge undersøkelsen.

Dette er rådene

Snakk med barna

Velsand i Medietilsynet anbefaler foreldre å snakke med barna sine om hva man kan møte på internett før de slippes fri på verdensveven. Da vet de at de har noen voksne å snakke med om de opplever noe ubehagelig, sier hun.

Privat bruker

Vurder å sørge for at de yngste barna har privat bruker.

Foreldrekontroller

Både apper og telefoner har ofte en rekke foreldrekontroller man kan ta i bruk.

Nakenbilder

Blant 13–18-åringene har nesten tre av ti har fått spørsmål om å dele nakenbilde av seg selv på nett, og av disse fikk nesten 60 prosent forespørselen fra en ukjent på nettet. Flere gutter enn jenter28 mot 19 prosent har blitt spurt av kjæresten sin eller av en jentevenn.

Ni prosent av tenåringer har sendt nakenbilder av seg selv det siste året. Noe flere jenter enn gutter har sendt nakenbilde, og andelen øker med alder. Av disse har 13 prosent delt det med en ukjent.

«Hvem har du fått forespørsel av om å sende nakenbilde(r)?». Prosent. Flersvar. 13–18-åringer som har svart at de har blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv, fikk spørsmålet. Antall som har svart: 521. Foto: Medietilsynet

En tredjedel av tenåringene har fått tilsendt et nakenbilde og/eller blitt spurt om å sende, og fire prosent av dem sier de har delt nakenbilder av andre videre.

Av de som selv har delt et nakenbilde det siste året, har hele en av fire opplevd at et nakenbilde er blitt delt videre.

Ikke bare er det ulovlig, Kripos har tidligere advart unge mot å gjøre seg uvettig skyldige i å dele materiale som seksualiserer barn.

– For de som opplever dette, er det alvorlig og ubehagelig. Og det vi ser i våre kvalitative undersøkelser er at det ikke er alle som er klar over hva som er lov og ikke, og hva som defineres som et overgrep. Mange sier også selv at de synes de har for lite om dette på skolen og i seksualundervisning, så dette er nok ting det trengs mer informasjon om – også hvem de skal snakke med om de opplever denne typen ting, sier Velsand.

Her kan du få hjelp

Si det til en voksen du stoler på. Det kan være en av dine foresatte, en lærer, helsesøster eller miljøarbeider.

Du kan også ta kontakt med politiet. For å komme i kontakt med ditt lokale politi kan du ringe 02800 eller dra til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor. Du kan også tipse politiet eller ta kontakt med oss på sosiale medier via politiets nettpatruljer.

Trenger du hjelp til å svare hvis du enten får uønskede nakenbilder eller blir bedt om å sende seksualiserte bilder eller videoer? Last ned og bruk et Delbart-svarbilde.

Det finnes også andre tjenester som kan hjelpe deg og gi deg råd. Sjekk for eksempel Slettmeg.no, Kors på halsen eller Ung.no.

Du kan finne mer informasjon og hjelp på politiet.no