– Siden juni har vi fått inn flere anmeldelser, sier politibetjent Gabriella Gailiute Hovland.
Den siste tiden har Øst politidistrikts nettpatrulje fått øynene opp for en ny svindelmetode.
Patruljen har derfor lagt ut en advarsel på sine Facebook-sider.
– Forhåpentligvis kan dette gjøre at folk blir litt mer skeptiske til å sende penger til «venner» som spør om dette via Snapchat.
En «venn» spør om å låne penger
Det starter med at man blir kontaktet av en venn på Snapchat som trenger å låne penger.
– Det er snakk om relativt små beløp og du kjenner jo vedkommende, så du hjelper gladelig til, skriver politiet.
Personen lover å betale deg tilbake raskt..
Men det er altså ikke en du kjenner som spør om pengehjelp. Det er svindlere som har hacket personens konto.
Et annet telefonnummer
Etter at du har sagt ja til å låne bort penger, ber vennen deg om å vipse til et annet telefonnummer enn personen vanligvis bruker.
– Vi har sett at svindleren finner på en unnskyldning for hvorfor vedkommende må vippse til et annet nummer enn det som egentlig tilhører vennen, sier Hovland.
– Men vil man ikke da se at man vipser noen andre enn vennen som ba om penger?
– Det som kan skje er at svindlerens navn dukker opp, men svindleren kan også ha brukt mellomledd, såkalte muldyr, som vippser pengene videre til riktig sted eller tar ut kontanter, sier Hovland.
Vær skeptisk
Politiets Nettpatrulje oppfordrer nå alle om å aktivere totrinnsverifisering på kontoen sin og spre budskapet videre.
– Dette er også et godt tiltak å innføre på alle sine sosiale mediekontoer, sier Hovland.
Og vær skeptisk til spørsmål om penger.
Politiet har ikke svar på hvor store beløp som har blitt svindlet.
– Men hele opplegget med denne svindelmetoden er at det er snakk om relativt små beløp, slik at det virker sannsynlig at forespørselen kommer fra en venn.
Har du opplevd å bli svindlet?
Ikke la dem spille på følelsene dine
Thorbjørn Busch, sikkerhetsekspert i Telenor, har flere gode råd til hvordan man kan unngå å bli hacket og svindlet.
– Hvis noen ber om kontonummer, vippsing eller annen personlig informasjon, så ring vedkommende og sjekk at det er han eller hun som står bak.
At noen prøver å spille på følelser som tillit, frykt, fristelser og samvittighet, er et rødt flagg.
En annen varsellampe er hvis noen påfører deg tidspress. Dette kan få deg til å handle raskt uten å tenke deg grundig om.
– Ta et skritt tilbake og forsøk å lese to ganger. Spør deg selv hva er det avsenderen vil deg?
Busch minner om at man bør være forsiktig med å legge igjen personlig informasjon på nett, passe på å ikke trykke på ukjente lenker og være forsiktig.
Da er sjansen mindre for å bli hacket.
– Når du beskytter dine egne kontoer, reduserer du faren for at hackere kan bruke din konto til å angripe dine venner, familie eller kolleger, sier Busch.
Publisert 23.07.2024, kl. 18.33