Å si nei bør gi hundre tusen likes

Politikerne må hjelpe foreldre å si nei til smarttelefon og konto i sosiale medier lengst mulig.

Foto: Roar Hagen / VG

tirsdag 18. juni kl. 10:03

For ikke lenge siden løp skolebarn ut i friminuttet og lo, kranglet, tullet og lekte. Nå kan elevene sitte i gangene og nistirre i mobilene som zombier.

Smarttelefonene må ikke bare ut av klasserommet. De må vekk fra skolene.

Men det er ikke nok. Det som limer barn fast, er sosiale medier.

BRUKER MER OG MER TID PÅ SKJERM: Godt over halvparten av norske barn og unge var i 2022 på skjerm 3–6 timer hver dag utenom skolen. En femtedel var på skjerm i mer enn seks timer, ifølge Bufdir. Foto: FRANCK ROBICHON / EPA / NTB

Disse må reguleres strengere.

I sosiale medier lærer barn på ti år å kjøpe antirynkekremer, vi har barneinfluencere, barn som sammenligner utseendet sitt med uoppnåelige ideal og som får opplæring i å «roaste» venner.

Eksperter på teknologi råder foreldre til å skrolle sammen med barna for å sette videoene i kontekst. Og det selvsagt et poeng.

Men dette handler om mer enn at ungene risikerer å se vold og sex.

ØNSKER INNSTRAMMING: Statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Foto: Helge Mikalsen / VG

Vi snakker om likes-konkurranser, utestenging og mobbing som kanskje ikke engang er synlig for voksne.

Bakteppet her er ikke moralsk panikk, men statistikk. Vi ser en foruroligende økning i psykiske lidelser for jenter og gutter. Økningen går parallelt med introduksjonen av sosiale medier utover på 2010-tallet.

Det rammer unge jenter hardest. De er mer på sosiale medier enn gutter.

Man kan prøve å forklare økningen med covid eller mer åpenhet om psykiske lidelser. Men både norske og internasjonale eksperter tar høyde for dette og knytter likevel utviklingen konkret til skjermbruken det siste tiåret.

Barn og unge blir avhengige. Det er ikke så rart.

Vi mennesker har det i oss å søke bekreftelser. På sosiale medier finnes muligheten konstant. Det er derfor vi ti sekunder etter å ha lagt ut et bilde går tilbake for å sjekke om noen har trykket like. Før vi sjekker igjen. Og igjen.

Å utsette barn og unge for dette mens hjernene deres utvikles, er skadelig ifølge psykologen Jonathan Haidt.

Barn trenger å lære å tolke signaler, overvinne fare, løse konflikter og snakke med andre ansikt til ansikt.

Etter mange år med et naivt og overoptimistisk syn på de nye medienes demokratiserende kraft, har heldigvis pendelen snudd. Politikere i hele Europa vil stramme inn.

Så er det også noen som stritter imot. Ikke minst bransjen selv. Enten er det teknisk umulig eller så trengs Instagram, TikTok og Snapchat for å holde kontakten.

Men det er ikke snakk om å frata unger internett eller chat.

En tredjepart bør verifisere alderen til den som skal ha konto i sosiale medier.

I det minste bør vi kunne forvente at selskapene sørger for at dagens aldersgrense på 13 år faktisk følges.

I samme slengen får de tatt grep mot falske robotkontoer som brukes i stor skala til radikalisering, drittpakker og feilinformasjon.

Techselskapene kan også øke aldersgrensen i morgen, bare de vil. Det er bare ti år siden alle klarte seg uten tjenester med like-knapp, mulighet for å dele og kommentere på andre. TikTok kom i 2018.

Det er fint mulig for barn og unge å leve med sterkere begrensninger her.

Mange i generasjon Z ser selv ut til å ønske det. Men de klarer det ikke, fordi alle andre er på sosiale medier. Det er allmenningens tragedieEn situasjon hvor enkeltpersoner som handler etter egne interesser, vil ende opp med å ødelegge en delt ressurs, selv om det ikke er i noens langtidsinteresse at dette skjer..

Politikerne bør bare fortsette å gni budskapet inn. For vi gikk som samfunn på en smell her. Nå må normer og skikk og bruk endres.

Det går en. En ny smarttelefon til 15000 kroner skal ikke være statussymbol for barn. Tvert om. Å vente lengst mulig med TikTok bør være det som gir 150K likes.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.