Fjellreven står oppført som sterkt truet på den nasjonale rødlista. Det betyr at reven står i fare for å forsvinne fra naturen vår.
Det har imidlertid blitt lagt ned en iherdig innsats for å bevare bestanden de siste 15 årene. Nå kan det endelig se ut som om arbeidet bærer frukter.
Over hele Norge er det hittil i sommer registrert 38 kull, som til sammen har fått minst 141 valper.
– Det går virkelig bra for fjellreven. De siste ti årene har det blitt født totalt 416 kull, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Årets valpekull er noe færre enn fjoråret, hvor det ble født 189 fjellrever. Det er også færre enn rekordåret 2022, da det ble dokumentert totalt 354 valper i Norge.
Dette er svingninger som er helt naturlig, ifølge forskeren.
– Det er som forventet, og henger sammen med at fjellreven spiser smågnagere som har naturlige svingninger.
Godt år i Nordland
Bare i Nordland er det registrert minst 14 kull, som har fått rundt 60 valper på Saltfjellet, Junkeren og Børgefjell.
– Det betyr at det er et bra år i Nordland, sier regionalt fagansvarlig for fjellrev i Statens naturoppsyn (SNO), Thomas Johansen.
Ifølge Johansen har hvert av kullene fått mellom to og åtte valper.
- Se tabell med nasjonal oversikt lenger ned i saken.
Nesten utryddet av pelsjakt
Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på starten av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt.
Selv om fjellreven ble fredet i 1930, gikk antallet i årene etter enda mer tilbake.
Trolig skyldtes det at bestandene ikke lenger var levedyktige på tidspunktet for fredning.
I over 30 år har Norsk institutt for naturforskning og SNO overvåket fjellreven på oppdrag fra Miljødirektoratet. I tillegg gjennomføres flere tiltak for å bevare fjellreven.
Det settes ut valper fra avlsprogrammet for fjellrev, som driftes av NINA og SNO.
De som jobber med oppfølging av over 130 fôrautomater som står ute i ulike fjellområder i Norge.
Nina E. Eide har jobbet med fjellrev siden 1996 og er glad for at bestanden er på tur opp.
– Det er fint å se at det går rett vei. Det er klart det er motiverende, selv om veien hit har vært litt lang. Men alle ynglingene de siste ti årene bekrefter at vi har gjort noe riktig.
Til tross for at fjellreven får støttefôring, er den fortsatt avhengig av smågnagere, som lemen.
Den geografiske fordelingen av valpekull og aktivitet hos fjellrev kan nesten alltid kobles opp mot lokale forekomster av smågnagere. Det betyr få og små kull av fjellrev i bunnår for smågnagere, mens det er mange og store kull i år med mye smågnagere.
– Ut fra det vi har sett av smågnagere i år, forventer vi mest aktivitet sør for Polarsirkelen, sier forsker Nina E. Eide.
Når det ikke er lemenår prioriterer gjerne de voksne revene å overleve selv.
Er det imidlertid mye lemen får fjellreven gjerne flere valper, fordi næringstilgangen er større, forklarer regionalt fagansvarlig for fjellrev i SNO, Thomas Johansen.
Vil ta 10–15 år
Selv om forskerne er fornøyde med årets valpekull, er bestanden fortsatt under det som anses å være levedyktig på lang sikt.
Trolig vil det vil ta omtrent 10 til 15 år før arten oppnår en levedyktig bestand, dersom veksten fortsetter i samme takt som nå.
Mest kritisk er det for fjellreven i nord. Det er lang avstand mellom Saltfjellet-Junkeren/Vindelfjällen-Arjeplog til Varangerhalvøya øst i Finnmark, og de seks bestandene som kunne knyttet disse tettere sammen, er alle små.
– Gjennom videreføring av tiltak skal vi oppnå en levedyktig bestand, som kan klare seg selv uten hjelp fra oss. Det er hele målsettingen med bevaringsarbeidet, sier Nina Eide.
Jakt og klimaendringer
I dag bruker Miljødirektoratet drøyt 10 millioner i året på bevaring av fjellrev.
– Hva er det som gjør fjellreven så sårbar også i dag?
– Det fjellreven blir utsatt for er påført av oss mennesker. Klimaendringene truer smågnagerbestandene, som er maten til fjellreven. Moderne arealbruk gir økt forekomst av rødrev, som er fjellrevens viktigste konkurrent, sier Nina E. Eide.
Hun nevner hyttefolk som legger ut mat til reven, og vindmølleparker som tar livet av fugler, som blir en stabil matkilde for rødreven. Dette bidrar til at rødreven etablerer seg i fjellrevens områder, forklarer hun.
– Hold avstand
Thomas Johansen oppfordrer turgåere til å holde avstand da for mye menneskelig aktivitet også kan forstyrre fjellreven.
– En god regel er at hvis fjellreven varsler med bjeffing, så har man kommet for nært. Da skal man bare trekke seg derifra og forlate den.
– De tåler en del, men dersom det oppstår en gjentagende aktivitet kan de finne på å flytte valpene, og da er de veldig sårbare.
Samtidig minner Johansen hundeeiere om å overholde båndtvangen.
– Det er en god grunn til at den finnes. Veldig mange hunder er tilsynelatende snille helt til de kommer i kontakt med et vilt dyr. Først da ser man at de faktisk har jaktinstinkt, som man kanskje ikke nødvendigvis har merket tidligere.
Publisert 19.08.2024, kl. 21.25