Slag, spark, biting og dytting.
Dette er fysisk vold som Line opplever i jobben fra tid til annen.
Hun er lærer på en barneskole fra 1. til 7. klasse.
Rett som det er, får hun ting kastet etter seg. Og hun blir sprutet vann og såpe på.
– Det er eksempler på ting som skjer for ofte.
Line opplever også at elever truer henne med bank.
– Eller at de skal sørge for at jeg ikke finnes mer.
Og daglig får hun kommentarer på utseende sitt eller andre skjellsord slengt etter seg.
Fitte. Homse. Rasist.
Kraftig økning
Når Line og andre ansatte i skolen opplever vold og trusler, skal de rapportere dette – såkalte avviksmeldinger.
NRK har ønsket å kartlegge omfanget i landets største kommuner.
Vi har derfor bedt om innsyn i tall fra de elleve største kommunene.
Ni av dem har en slik oversikt.
Til sammen fikk disse kommunene inn 18.391 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i skolen i fjor.
De alle fleste av dem gjaldt lærere.
I snitt tilsvarte dette nesten 100 meldinger om vold og trusler hver eneste skoledag.
Tallene økte med mer enn 40 prosent fra 2022.
En ny undersøkelse viser også at lærere opplever mye mer vold, trusler og trakassering nå enn for seks år siden.
Og kunnskapsministeren har kalt inn til krisemøte.
Reaksjon fra Utdanningsforbundet
– Det er en situasjon vi ikke kan leve med, sier Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.
Han leder et forbund som organiserer 69.000 av de ansatte i grunnskolen.
Røsvoll tror ikke tallet på avviksmeldinger viser hele bildet.
– Jeg tror at det kan være mørketall her. En viss grad av underrapportering.
Han mener kommunene som eier skolene, må være mye tettere på.
– Følge opp avviksmeldingene ordentlig og få gjort noe med det.
– Det må ikke bli ei sovepute.
Ifølge forbundslederen må ting gjøres.
– Det viktigste tiltaket er å få styrket laget rundt eleven og læreren. Og at vi får mindre klasser slik at læreren får tid til å gjøre jobben sin.
– Én hendelse kan være nok
Grunnskolelærere er blant yrkesgruppene her i landet som opplever mest vold og alvorlige trusler på jobben.
Det viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt som overvåker arbeidsmiljøet vårt.
– Én av fire grunnskolelærere forteller selv at de har vært utsatt for vold og eller trusler om vold i løpet av det siste året, sier Eirik Degerud ved instituttet.
Det er langt over snittet på én av 14 for alle som er i jobb.
Hver tiende lærer her i landet har i løpet av et år opplevd vold som gir synlige merker på kroppen.
– Det sier noe om hvor mange som får en fysisk skade.
Og én av 20 har opplevd trusler som er så alvorlige at de er blitt redde.
– Det er en sterk og betydelig sammenheng mellom det å utsettes for vold og trusler og risikoen for å utvikle psykiske plager og sykdom.
Det kan føre til sykmeldinger og skifte av jobb. I verste fall at man faller helt ut av arbeidslivet.
– Vold og trusler er av en sånn type karakter at selv én hendelse kan være nok.
Men det kan også handle om gjentatte og mindre alvorlige hendelser.
Når det skjer ofte nok, vil de fleste oppleve det som plagsomt eller vanskelig, sier Degerud.
Utrygg og usikker
Line sender avviksmeldinger, men bare for en brøkdel av det hun opplever.
Det mest alvorlige.
Hun har aldri blitt fysisk skadet slik at hun har fått varige mén, men det hun opplever i skolehverdagen setter spor.
– Det preger meg jo psykisk.
Hun blir utrygg og usikker. Veldig sliten og litt demotivert.
Og hun spør seg selv:
Er det verdt det?
Hun er i et team med flere andre unge lærere.
Alle tenker likt.
– Hjelp. Det her orker jeg ikke til jeg blir 70.
Hver måned finner hun frem PC-en sin og har et mål for øye.
– Jeg har googla mange ganger hva man kan jobbe som når man har lærerutdanning, som ikke er lærerjobb.
Publisert 18.04.2024, kl. 12.55