Muntlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren
Muntlig spørsmål, datert: 22.10.2025. Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. Den 13. oktober stilte jeg justisministeren et skriftlig spørsmål om hvordan rettssikkerheten for transpersoner fra USA ivaretas i asylsystemet. Bakgrunnen er den alarmerende og veldokumenterte forverringen av rettighetssituasjonen i en rekke delstater i USA. I f.eks. Iowa, Tennessee og Florida har lovverket blitt utformet for å fjerne transpersoners juridiske anerkjennelse, helsevern og deltakelse i samfunnet. Dette innebærer bl.a. fjerning av kjønnsidentitet som en beskyttet kategori i diskrimineringslover, forbud mot kjønnsbekreftende helsehjelp og sensur av undervisning om kjønnsidentitet. Den juridiske undertrykkelsen ledsages av en aggressiv politisk og sosial kampanje hvor transpersoners eksistens blir brukt som en politisk slagmark. UDIs retningslinjer lister USA blant land i 48-timersprosedyren for hurtigbehandling av asylsøknader. Med tanke på forutsigbarhet og ivaretakelse av Norges menneskerettslige forpliktelser ba jeg statsråden om en redegjørelse for kriteriene som ligger til grunn for at USA står på denne listen, og hvordan individuelle forhold, særlig for transpersoner, ivaretas. I sitt svar 17. oktober bekreftet statsråden praksisen, men forsvarte den med innebygde sikkerhetsventiler. Svaret var en teoretisk beskrivelse av et system som etter min mening ikke tar inn over seg den praktiske risikoen som en transperson på flukt faktisk står i. Derfor er mitt spørsmål: Anerkjenner statsråden at en traumatisert transperson som nettopp har flyktet fra en fiendtlig delstat i USA, kan ha store vanskeligheter med å formidle sin fulle situasjon og sin kjønnsidentitet til en uniformert myndighetsperson i løpet av de første 48 timene? Og hvordan sikrer statsråden at en søker som ikke umiddelbart tør å være åpen, ikke feilaktig blir returnert, i strid med non refoulement-prinsippet?
Muntlig spørsmål, datert: 22.10.2025. Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. Den 13. oktober stilte jeg justisministeren et skriftlig spørsmål om hvordan rettssikkerheten for transpersoner fra USA ivaretas i asylsystemet. Bakgrunnen er den alarmerende og veldokumenterte forverringen av rettighetssituasjonen i en rekke delstater i USA. I f.eks. Iowa, Tennessee og Florida har lovverket blitt utformet for å fjerne transpersoners juridiske anerkjennelse, helsevern og deltakelse i samfunnet. Dette innebærer bl.a. fjerning av kjønnsidentitet som en beskyttet kategori i diskrimineringslover, forbud mot kjønnsbekreftende helsehjelp og sensur av undervisning om kjønnsidentitet. Den juridiske undertrykkelsen ledsages av en aggressiv politisk og sosial kampanje hvor transpersoners eksistens blir brukt som en politisk slagmark.
UDIs retningslinjer lister USA blant land i 48-timersprosedyren for hurtigbehandling av asylsøknader. Med tanke på forutsigbarhet og ivaretakelse av Norges menneskerettslige forpliktelser ba jeg statsråden om en redegjørelse for kriteriene som ligger til grunn for at USA står på denne listen, og hvordan individuelle forhold, særlig for transpersoner, ivaretas. I sitt svar 17. oktober bekreftet statsråden praksisen, men forsvarte den med innebygde sikkerhetsventiler. Svaret var en teoretisk beskrivelse av et system som etter min mening ikke tar inn over seg den praktiske risikoen som en transperson på flukt faktisk står i.
Derfor er mitt spørsmål: Anerkjenner statsråden at en traumatisert transperson som nettopp har flyktet fra en fiendtlig delstat i USA, kan ha store vanskeligheter med å formidle sin fulle situasjon og sin kjønnsidentitet til en uniformert myndighetsperson i løpet av de første 48 timene? Og hvordan sikrer statsråden at en søker som ikke umiddelbart tør å være åpen, ikke feilaktig blir returnert, i strid med non refoulement-prinsippet?
