Voldsomme skogbranner har doblet seg de siste 20 årene: Her er de to hovedårsakene

Brannfolk prøver å slokke en skogbrann i Stamata-regionen nær Athen i Hellas 30. juni 2024. (Foto: Costas Baltas / Anadolu / Abacapress /NTB)

Hvert eneste år hører vi om store skogbranner: I California, Australia eller til og med Skandinavia. En ny studie tyder på at skogbrannene forverres og blir mer voldsomme.

Stigende temperaturer gir mer tørke og færre våte regnværsperioder rundt omkring på kloden.

Tørr barskog trenger ikke mer enn en gnist fra et sigarettstump før en stor skogbrann kan bryte ut.

Nylig ble norske turister evakuert på grunn av skogbrann på Kos i Hellas. I fjor så vi voldsomme bilder fra skogbranner i California, Australia og på Rhodos i Hellas.

Den uheldige trenden med ekstreme skogbranner kommer sannsynligvis bare til å eskalere i fremtiden, konkluderer en ny studie med. Den er publisert i Nature Ecology and Evolution.

Dobbelt så mange siden 2003

Antallet såkalte høyintensitetsskogbranner har bare økt de siste 20 årene. Faktisk har antallet doblet seg siden 2003 på verdensbasis.

I løpet av de siste seks årene ser det ifølge studien enda verre ut.

– Det er ikke overraskende, sier Jens Hesselbjerg Christensen. 

Han er professor i klimafysikk ved avdelingen for is-, klima- og geofysikk på Niels Bohr-instituttet i Danmark.

– Det er helt i tråd med meldingene man kan se på den løpende overvåkningen, sier professoren. Han har selv ikke jobbet med den omtalte studien.

En kvinne leter etter hunden sin etter en skogbrann nær Athen i Hellas i 2018. (Foto: Costas Baltas / Reuters / NTB)

Høyintensive skogbranner 

Forskerne har brukt satellittbilder fra NASA fra de siste 20 årene. Med termisk måleutstyr har de kunnet analysere skogområder på kloden for brann.

De ser at det er mindre jordareal på kloden som brenner i dette århundret enn det forrige. Overordnet sett er den gode nyheten altså at det er et mindre område av kloden som preges av skogbranner. Men det får ikke alarmklokkene til å stoppe hos forskerne.

To skogbranner er nemlig ikke like, og det er en dobling i de såkalte høyintensitetsskogbrannene. De befinner seg i den voldsomme enden av skalaen over skogbranner.

– Det er varmere branner som gir fra seg mer energi, sier Peter Friis Møller. 

Han er seniorrådgiver ved Avdeling for glasiologi og klima ved De nasjonale geologiske undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Det er særlig to årsaker til at brannene blir voldsommere, og at de høyintensive skogbrannene skjer hyppigere.

• Den første åpenbare årsaken er at den stigende temperaturen på jorden gir lengre tørkeperioder og færre regnværsperioder, slik at brannene lettere kan oppstå.
• En annen årsak er at det hoper seg opp død biomasse i skogene som fungerer som tennbriketter for skogbranner.

Tørr og død biomasse 

På skogbunnen ligger død biomasse og råtner. Den døde biomassen er hjem for insekter og sopp. Men den kan raskt fyre opp en skogbrann i tørkeperioder.

Inger Kappel Schmidt er professor i skog- og landbruksøkologi ved Københavns universitet. Hun ser at det er mindre rydding av døde trær i skogene enn før.

– Vi har i mange år ryddet bort døde trær. Nå går vi tilbake til å la dem ligge, fordi trestammene øker mengden av karbon i skogen og hjelper biodiversiteten, sier hun.

Men den døde biomassen i skogbunnen fungerer også som tennbriketter for en skogbrann. 

Blir mer intenst når det brenner

Peter Friis Møller er enig i betraktningen. Han mener at opphopningen av død biomasse også skyldes at det har vært færre skogbranner enn tidligere. Man må faktisk lage kontrollerte branner i skogene.

– Regelmessig brann har vært en del av den naturlige dynamikken i mange skogøkosystemer, for eksempel i barskogene i Nord-Amerika, Nord-Skandinavia, Russland og Middelhavsområdet, sier han.

Fokuset på å forhindre skogbranner gjør at skogbranner kan vokse seg større og voldsommere når de først bryter ut.

– Da man stoppet med kontrollerte brenninger, skjer det en opphopning av materialene, og når det så endelig brenner, blir brannen mer intens, sier han.

Møller forklarer at man blant annet i Nord-Amerika og Skandinavia har gått tilbake til å gjennomføre kontrollerte skogbranner, blant annet for å unngå de høyintensive brannene som ifølge studien øker i antall.

Livet vender tilbake – kanskje 

Hva skjer så når flammene er borte etter de store skogbrannene?

I Skandinavia vil eldre furutrær kunne overleve normale skogbranner, og arter overlever eller gjeninnvandrer til området etter en skogbrann.

Men normalen for skogbranner har ifølge studien endret seg. Skogene og artene lider i høyere grad under de høyintensive skogbrannene, mener Møller. Normalt vil branner kun omfatte deler av et område.

Hvis de store, gamle trærne dør – de som normalt kan overleve skogbrann –  gir det utfordringer for skogens arter som skal reetablere seg etter brannen. Men også dyrelivet rammes hardere.

– Det har åpenbart stor betydning for dyrelivet. For eksempel i Australia har mange dyrebestander vanskelig for å reetablere seg etter de store skogbrannene. Dyrene har allerede mindre plass å være på generelt. Skogbranner kan være siste spikeren i kista for noen dyrearter, sier Møller.

Jens Hesselbjerg Christensen peker på at det for eksempel i Sør-Europa allerede nå er store utfordringer med å få livet til å spire etter skogbranner. Klimaet er tørt og blir bare tørrere og varmere, noe som skaper vansker for den naturlige, lokale floraen.

– Når det så regner, regner det kraftigere enn før. Det skyver næringsstoffene bort og gir den naturlige vegetasjonen vanskelige levevilkår, sier han.

Skogene mettes i fremtiden 

Men skogbrannene vil en gang i fremtiden bremse seg selv, peker Christensen på. De kommer oftere og blir større, men på et tidspunkt blir det vanskelig å brenne av kjempestore skogområder.

De store, avbrente områdene vil kunne fungere som naturlige branngater hvor flammene ikke kan slå til.

– Når store områder brenner opp, så forhindrer det fremtidige branner i det området. Det blir mettet. Det tar lang tid før det kan oppstå brann igjen, hvis det i det hele tatt blir mulig igjen, sier Christensen.

Peter Friis Møller er enig i at det er en naturlig begrensning av skogbrannene.

– Det tar mange år før de områdene som har brent, kan brenne på samme måte igjen, sier han.

– Omvendt, hvis det er regelmessig tørke, vil man kunne se en brann bre seg, selv om det er vesentlig lavere biomasse, avslutter Peter Friis Møller.

© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.