Vil ha bedre ordninger for å produsere egen strøm

– På en dag som denne produserer vi mye mer enn vi trenger, sier Rune Kippersund.

Han kikker opp på ett av sine to sydvendte tak som er dekket av solceller og nå bader i sol på Nøtterøy i Vestfold.

Har mistet gunstige ordninger

Kippersund anslår at han på de mest solrike dagene produserer rundt 100 kWh med strøm.

– Selv om oppvaskmaskinen går og klesvasken går, så har vi overskudd, smiler han.

Men smilet stivner raskt. For nå føler han ser lurt.

Før kunne Kippersund nemlig spare opp overskuddsstrømmen han produserer i et slags virtuelt batteri hos kraftselskapet.

Det betyr at all strømmen Kippersund produserte om sommeren, kunne han spare opp og ta ut for eksempel på vinteren.

Litt på samme måte som vannkraftprodusentene kan spare på vannet når prisene er lave og det blåser og sola skinner, og kan selge den når behovet for kraft er større og prisene høyere.

Bare at i hans tilfelle var det strømselskapet hans som tilbød han dette.

Nå forsvinner den muligheten. For det tapte selskapet på økonomisk.

– Vi blir på en måte ikke tatt hensyn til. Når kraftselskapene bestemmer, så kan de gjøre hva de vil, fortviler han og forklarer at han føler seg som en strømslave.

Kraftselskapene: Ikke økonomisk bærekraftig

NRK har vært i kontakt med to av selskapene som har tilbudt de gunstige «virtuelle solkontoene» og som nå gjør endringer.

Begge begrunner det med at det er et tapsprosjekt for dem i konkurranse med andre selskap som skal tjene penger.

Haugaland Kraft Energi sier at de ønsket å fortsette tilbudet.

Men på grunn av store variasjoner i strømprisene gjennom døgnet utgjør dagens vilkår en for stor risiko, forklarer selskapet i en e-post til NRK.

13. august varslet de kundene sine om endringene som skulle tre i kraft 20. september. Etter at Forbrukertilsynet tok kontakt har de nå bestemt for å vente med å avvikle tjenesten med lagring av kraft fram til 31. desember 2024.

Også Fjordkraft sier i en e-post at store prisforskjeller er grunnen til at de nå endrer på ordningen sin.

De viser til de store forskjellene i pris mellom sommer og vinter.

Nå innfører de en grense for hvor mange kWh man kan ha på solkontoen.

Fjordkraft mener det er en offentlig oppgave å tilby støtteordninger som gjør det mulig å nå målet om 8 TWh kraftproduksjon, for eksempel gjennom Enova-støtte.

– Behandler solenergi som ubetydelig hobbyvirksomhet

På Stortinget er Une Bastholm i MDG utålmodig.

Hun ser hvordan nabolandene våre satser mye mer på solkraft og kaller regjeringens politikk på feltet for en fiasko.

– Vi trenger en mye kraftigere og målretta satsing på sol i Norge. Sverige er sju ganger og Danmark seks ganger bedre på hvor mye installert solkraft de har, forklarer hun.

Det er også et miljøperspektiv her, mener partiet.

For samtidig som det diskuteres nedbygging av natur står hundretusener av tak ubrukte.

– Det er et stort uutnytta potensial i Norge knyttet til solenergi, sier Bastholm.

Hun støtter også solkraftprodusentene i at det er uforutsigbart å satse på solproduksjon i Norge i dag.

Også Enova har nemlig redusert støtteordningene til solkraft.

– Vi har ikke gjort endringer som gjør det mer uattraktivt å produsere strøm selv, sier energiminister Terje Aasland.

– Enova sine støtteordninger har jo gått ned?

– Men den er fremdeles til stede, sier han.

Aasland mener regjeringen er godt i gang med å legge til rette for solkraft.

– Vi ønsker at sol skal bli en viktig del av det samlede kraftsystemet vi har i Norge, sier energiministeren.

Han vil blant annet gjøre det enklere for kommunene til å si ja til solkraftanlegg.

– Ikke naturinngrep

Solkraftprodusenten i Vestfold forstår ikke at i en tid der det snakkes om å begrense naturinngrep, så ser man ikke på muligheten for å benytte alle de private takene rundt om i landet.

Kippersrud mener man ikke er oppmerksomme på mulighetene til å gjøre noe med vilkårene rettet mot vanlige folk.

– Dette er ikke noe naturinngrep. Her legger jeg solcellepanel på et hus som finnes. Og det er den muligheten som man også burde bruke og som jeg tenker politikerne bør være oppmerksomme på, sier han.

Selv vurderte han å legge solcellepanel også på hønsehuset, men har konkludert med at ikke lønner seg nå.

Aasland understreker at også strømsalgselskapene har et ansvar om å følge opp og gi informasjon på en god måte.

Han ber dem om å ha ryddige kontraktsforhold.

– Strømsalgselskapene skal ha ordentlige avtaler med kundene, sier han.