– En kjent ting med kantina er at de populære får lov til sitte et sted og resten må sitte lenger unna, sier Emma Gjerstad.
Statusjaget i kantiner er et fenomen ved flere videregående skoler rundt om i landet.
Det har blant annet vært et problem ved skoler i Kristiansand, Eiker, Horten og Sandefjord.
Nylig fortalte NRK også om førsteklassinger som blir «ønsket velkommen» med matkrig i kantina.
Ryktene om bordpress og dårlig miljø påvirker nye elever når de skal velge videregående skole.
– Det gir deg mye mer stress i hverdagen, og mye vanskeligere å komme på skolen for mange når du vet at du må gå gjennom det, sier Oda Snaunes.
– Hvis du sitter på feil bord, kan du havne i litt trøbbel. Det høres veldig skremmende ut, sier Nadia Jammeh Kwicera.
Elevene valgte bort store videregående skoler i nærheten for å unngå dette.
Selv om de må bruke 45 minutter på buss til Re videregående skole, angrer ikke elevene på valget.
For dem er det viktigst å trives på skolen.
– Hvis du har det dårlig på skolen, kan det gå utover fagene. Har du det bra, er det lettere å fokusere i timene og glede seg til friminuttene og være med vennene dine, sier Nadia.
I kantina på Re videregående skole setter de seg der det er ledig plass.
– Alle sitter hvor de vil. Det var et midtbord i starten, men det ble fjernet fordi det ble lagt ut på Jodel. Skolen tar tak, sier Oda.
Rektor Sindre Leuschner Bjerkeseth sier skolen ikke har hatt en ukultur i kantina.
– Elevene og skolen har tatt ansvar for at den kulturen har vært stikk motsatt. Det er veldig bra, sier han.
Bjerkeseth mener det handler om å involvere elevene.
– De er med og samarbeider om hva kantina skal brukes til, maten som serveres, fargevalg og hvordan de vil ha det, sier han.
Men skolen er ikke perfekt og det skjer ting her også, forteller rektoren.
– Vi må jobbe hele tida. Det er alltids elever som kan finne på skøyerstreker. Enten det er snø eller kinaputter, tar vi det på alvor. Men på en skole med 800 elever er det veldig lite, sier han.
– Ugreit
Kantinekulturen er et problem på skoler flere steder i landet, bekrefter flere elev- og lærlingombud som NRK har vært i kontakt med.
I Troms har utrygt kantinemiljø ført til brudd på opplæringsloven om retten til et trygt og godt skolemiljø, ifølge elev- og lærlingombud, Anita Lervoll.
Problemstillingen dukker opp hvert eneste år, forteller hun.
– Flere ønsker ikke å gjøre noe med det fordi de har en oppfatning om at det blir verre av å si ifra, sier Lervoll.
I Vestfold velger en del elever å ikke oppsøke kantina, men blir sittende og ha sine pauser i klasserommet, forteller Geir Eidsvåg, elev- og lærlingombud i Vestfold.
Han har tidligere blitt kontaktet av elever, foresatte, elevråd og skoleledelse som trenger hjelp til dette.
Eidsvåg mener skoler bør være tydelige på at ukultur i kantina er ugreit.
– Hvis det er grupper som ikke tar hintene fra skolen, må skolen vurdere konsekvenser i forhold til skolereglementet. De må tørre å gjøre det, og noen skoler gjør det, sier han.
Elever opplever det ulikt
Også i Oslo, Trøndelag og Vestland får elev- og lærlingombudene tilbakemeldinger om kantinekultur.
– Som oftest er det et langbord som er forbeholdt russen. Noen Vg1-elever har vært uheldig å sette seg der, men blir bedt om å forlate bordet, sier Benthe Asp, elevombud i Trøndelag.
Elevene forteller at de opplever dette ulikt, og for noen er det en motivasjon til å fullføre videregående, slik at de selv kan sitte ved bordet.
Andre sier at de føler seg ekskludert, påpeker hun.
– Fellesskap er viktig for trivsel og gode skolemiljø, og da er det ikke ok å bli utestengt fra visse områder fordi du ikke er russ, sier hun.
Fungerer ikke uten lykkelig slutt
Det er typisk at de mer erfarne vil markere overfor nykommere at her er det et system eller hierarki, sier Marius Vigen.
Han er doktorgradsstipendiat og sosiolog ved NTNU, forsker på overgangsritualer.
– Sånne mekanismer er typisk for å etablere en felles forståelse om at «det er vi som sitter på disse bordene». De vil sette dem på plass for å vise at de allerede har gått der i to år, sier han.
Men for at slike ritualer skal fungere, må det ende med en lykkelig slutt der nykommerne blir en del av et fellesskap, påpeker han.
Ett eksempel er studenter som gjøre rare ting for å bli tatt opp i en linjeforening under fadderuka.
Rekrutter i militæret et annet.
– Da er det ofte et ydmykende aspekt, som å drikke fiskeslo, men tanken er at du tas opp som et fullverdig medlem. Hvis ikke det er noe i andre enden som skaper samhold, er det bare hersing. Da bidrar det til utenforskap eller frykt, sier Vigen.
Nadia Jammeh Kwicera er datteren til Robert Hansen som er ansatt i NRK.
Hei!
Takk for at du har lest denne saken! Har du tips eller innspill som vi kan følge opp med? Send meg gjerne en e-post!
Publisert 02.09.2024, kl. 20.56