Russiske bakkestyrker har rykket fram en kilometer nærmere byen Vovtsjansk som ligger nær grensen til Russland.
Nyhetsbyrået AFP melder om intens russisk beskyting av byen som før krigen hadde 17000 innbyggere, men hvor det nå kun er 3000 igjen.
Det er Ukrainas forsvarsdepartement som først meldte om en russisk bakkeoffensiv i Kharkiv-regionen nordøst i landet, skriver Reuters.
– Rundt klokken 5 gjorde fienden et forsøk på å bryte gjennom forsvarslinjen vår under dekke av pansrede kjøretøyer, opplyser forsvarsdepartementet.
– Disse angrepene ble foreløpig slått tilbake, men kampene fortsetter med varierende intensitet.
Ny front i krigen
Angrepet åpner en ny front i krigen, skriver Reuters.
Kyiv har sendt flere forsterkninger til området, heter det videre i uttalelsen.
Flere medier beskriver offensiven som et overraskelsesangrep.
Fredag morgen igangsatte ukrainske myndigheter evakuering av sivile i Vovtsjansk og nærliggende områder.
– Sammen med humanitære organisasjoner, setter vi opp transport for de som ikke har biler, sier sjef for Vovtsjansks militære administrasjon, Tamaz Gamarashvili.
Zelenskyj: – Intense kamphandlinger
Ukrainas president kommenterte det russiske angrepet fredag ettermiddag.
– Russland har iverksatt en serie med angrep. Ukraina har svart med våre styrker, våre brigader og med vårt artilleri, sier Zelenskyj.
– Akkurat nå pågår det intens kamphandlinger, sier Ukrainas president, skriver AFP.
Oberstløytnant, historiker og hovedlærer ved Krigsskolen Palle Ydstebø mener det vil vise seg litt over tid om hovedhensikten er å binde opp ukrainske styrker.
USA klargjør hjelpepakke
USA er i ferd med å klargjøre en militær hjelpepakke verdt 400 millioner dollar til Ukraina, opplyser en amerikansk tjenesteperson til Reuters.
Etter at Kongressen etter en flere måneder lang pause omsider ga grønt lys til omfattende støtte til Ukraina også i år, er USA i gang med jevnlige leveranser av våpen til bruk mot de russiske invasjonsstyrkene.
Den nye pakken omfatter blant annet raketter til bruk i norskutviklede NASAMS luftvernsystemer, artilleri, panservernvåpen, pansrede kjøretøy og håndvåpen, ifølge kilden.
Tyskland ber giverland skynde seg
Som direkte svar på det russiske angrepet fredag, anmoder Tyskland vestlige land om å levere våpen raskt.
Utenriksdepartementet i Berlin beskriver storbyen Kharkiv med tre ord; omringet – frigjort – angrepet.
Kharkiv ble kjent da ukrainske soldater tidlig i krigen beseiret russiske styrker og frigjorde store områder der.
– Deres tapperhet kaller på vår solidaritet, skriver det tyske utenriksdepartementet fredag.
– Sammen med våre partnere står vi last og brast med Ukraina og vi må støtte dem i deres forsvarskrig, heter det i meldingen fra tysk utenrikstjeneste.
Venter på våpen
Oberstløytnant, historiker og hovedlærer ved Krigsskolen Palle Ydstebø mener det vil vise seg litt over tid om hovedhensikten er å binde opp ukrainske styrker.
– Hvor tynt strukket er forsvaret i Ukraina?
– Det er for så vidt tynt. Men kanskje mest i ildkraft, altså artilleri og til en hvis grad luftvern som de venter på å få levert fra Vesten, og som ligger i den amerikanske hjelpepakken, sier Ydstebø til NRK.
– Det er nok i denne her mellomperioden og før Ukraina får denne støtten att Russland ser muligheten til å oppnå noe før ukrainsk kampkraft når et nivå som kan stabilisere fronten.
– Kan Russland bryte gjennom og vinne stort areal?
– Det er vanskelig å si. I forhold til typen styrker som er bygd opp nord for Kharkiv så er antallet relativt stort, men om de har tilstrekkelig samtrening og godt nok materiell og er godt nok samkjørte til en større offensiv gjenstår å se.
Ydstebø mener russerne må ha ganske god kampkraft for å klare å trenge gjennom et godt ukrainsk forsvar.
Større kampkraft
– Hvordan skal Ukraina komme seg vekk fra å være på defensiven?
– I første omgang handler det om å få materialet som er lovet. Og så må Ukraina til en viss grad erstatte de som har stått i fronten i nærmere to år, og få bygd opp friske avdelinger, trent opp hærene og få bygd opp et fungere kommandosystem.
Ydstebø mener at samtidig må Vesten få opp en krigsproduksjon så Ukraina kan nå en kampkraft som er større enn den russiske.
– Om det vil skje i år er tvilsomt. De kan kanskje ta initiativet, men noe større ukrainsk initiativ tviler jeg på at vi ser før til neste år, i beste fall, sier oberstløytnanten.
Mangler soldater – rekrutterer fanger
Ukraina har et desperat behov for flere soldater. Nylig ble alderen for «tvangsmobilisering» senket fra 27 til 25 år.
På frivillig basis kan menn helt ned til 18 år verve seg til krigsinnsats.
Overraskelsesangrepet fra Russland kommer samme uke som ukrainske politikere vedtok en ny lov som gjør at fanger kan bli soldater.
Onsdag foreslo et flertall av politikerne i parlamentet at fanger skal bli sendt i krigen på frivillig basis. De kan velge mellom et liv bak murene eller i skyttergravene.
– Parlamentet har stemt ja om frivillig mobilisering for innsatte, sier Olena Shuliak som er partileder for regjeringspartiet i Ukraina.
– Utkastet til ny lov gir en gruppe fanger som har et ønske om å forsvare landet, muligheten til det.
Etterlengtet F-16
Samtidig som det kommer meldinger om russisk militæroffensiv ved Kharkiv, går ukrainske myndigheter ut med en oppdatering som kan få positiv effekt for dem.
De etterlengtede 16-jagerflyene vil bli levert i månedsskiftet juni-juli.
Det opplyser en høytstående militær kilde til nyhetsbyrået Reuters fredag.
Norge er blant landene som skal levere F-16-fly til Ukraina.
Russland har hele tiden hatt et klart overtak når det gjelder kontroll av luftrommet.
Publisert 10.05.2024, kl. 17.23 Oppdatert 10.05.2024, kl. 17.38