Utslippene av denne kraftige drivhus­gassen har økt mye

Olje- og gassleting i området kalt Permian Basin i USA. Her er det betydelige metanutslipp. (Illustrasjonsbilde: 2018 G B Hart/Shutterstock/NTB).

Og nesten alt av menneskeskapte utslipp hadde vært borte på 30 år hvis utslippene hadde stoppet nå. 

Metanutslippene stiger raskere enn på flere tiår, ifølge denne studien fra tidligere i 2024. 

Denne svært potente klimagassen er mer enn 28 ganger bedre enn CO₂ til holde på varmen i løpet av de første 20 årene i atmosfæren. 

Det gjør at metan er en veldig viktig del av utslippene som forårsaker menneskeskapte klimaendringer. 

Mange forskere har krevd at raske kutt i metan-utslippene må gjennomføres, ellers er det ikke mulig å holde oppvarmingen innenfor halvannen eller to grader, ifølge studien. 

En annen nylig publisert studie i tidsskriftet Environmental Research Letters anslår at menneskelige utslipp står for rundt 66 prosent av alle utslippene som går ut i atmosfæren. Dette er høyere enn tidligere anslag, som gjerne plasserte det rundt 60 prosent.

– De menneskeskapte utslippene øker, sier Ragnhild Bieltveit Skeie til forskning.no. Hun er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.  

De viktigste kildene til menneskelige utslipp regnes for å være husdyrhold, for eksempel gass fra kumager, og olje- og gass-bransjen og søppelhåndtering. 

Store samlinger med kveg i Kansas i USA. Dette er en stor kilde til metan. Copyright (c) 2020 Michael Siluk/Shutterstock. No use without permission.

600 millioner tonn

Rundt en tredel av utslippene er naturlige. Disse utslippene kommer for eksempel fra forråtnelse i våtmarksområder, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Totalt er det snakk om mer enn 600 millioner tonn metan som går ut i atmosfæren hvert år.

Samtidig sier Bieltveit Skeie at oversikten over metanutslippene fra både mennesker og naturen er svært usikre. Det er mange ukjente kilder der ute, og anslagene er også mye mer usikre enn for eksempel CO₂-utslipp, sier Skeie. 

En annen, nylig publisert studie har prøvd å avdekke kilder til mye metan ved hjelp av målinger fra Sentinel-5P-satellitten til den europeiske romorgansasjonen ESA. 

Her kommer de fram til over 200 betydelige utslippspunkt som slipper ut store mengder metan, men det er ikke en oversikt over alle utslippene i verden. Forskerne anslår at disse kildene står for rundt 20 prosent. 

De setter dem også i kategori, hvor rundt 16 prosent av utslippene kobles til store produksjonsområder for olje og gass, for eksempel kjempeoljefeltet Permian Basin i USA. 

Det er også store usikkerheter som kommer fram her. Nesten halvparten av alle utslippene forskerne måler er ukjente. Visse undersøkelser peker på for eksempel store kratre i permafrosten i Sibir eller digre, ukjente søppelfyllinger som ukjente kilder, ifølge BBC.

Metan forsvinner

Selv om metan er en svært potent drivhusgass, har den også mye kortere levetid i atmosfæren sammenlignet med CO₂.

 Den brytes ned i kjemiske prosesser, og hvis alle menneskelig utslipp stoppet nå, ville 90 prosent av all menneskeskapt metan vært borte i løpet av 30 år, ifølge The Guardian. CO₂ er mye mer seiglivet, og holder seg i atmosfæren i mange hundre år. 

Dette illustrerer også at metan-kutt kan gi store effekter relativt fort. 

Men igjen er det fortsatt mye ukjent. Metan-konsentrasjonen i atmosfæren har gått mye opp de siste tiårene, men den nådde et platå i flere år på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. 

Rundt 2006/2007 begynte konsentrasjonen å stige brått igjen, noe som stort sett har fortsatt siden den gang. 

Her kan du se konsentrasjonen av metan i atmosfæren fra starten av 1980-tallet fram til i dag. Fra slutten av 1990-tallet til omtrent 2007 var det ganske lite utvikling. (Illustrasjon: NASA)

– Det var ikke noen spesiell nedgang i menneskelige utslipp i denne perioden. 

Hvordan metan brytes ned i atmosfæren er fortsatt ikke helt forstått, og Ragnhild Bieltvedt Skeie har blant annet forsket på hvordan metankonsentrasjonen har utviklet seg siden 1990, beskrevet i denne studien i tidsskriftet Nature Communcations fra 2023. 

– Metan i atmosfæren kan ha fått kortere levetid på grunn av endringer i hvordan det brytes ned i denne utflatningsperioden, sier hun til forskning.no. 

Disse endringene kan henge sammen med andre utslipp fra menneskelig aktivitet, som karbonmonoksid og nitrogenoksider, ifølge studien. 

Kilde: 

Drew Shindell m.fl: The methane imperative, Frontiers in Science, juli 2024

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på