Unødvendig og dyrt

OneCall-gründer Øistein Eriksen satser på leiemobiler med abonnement gjennom det nye mobilselskapet Release Foto: Katrine Lunke/Apeland

Øistein Eriksens forslag om kontonummer har grov negativ nytteverdi.

Dette er et leserinnlegg

I en kronikk i E24 hevder Øistein Eriksen at bankkonkurransen er dårlig og derfor må man innføre såkalt kontonummerportabilitet, det vil si at kunden som bytter bank, får med seg sitt gamle kontonummer. Det er en løsning som er vurdert mange ganger. Konklusjonen er at dette har grov negativ nytteverdi.

Utgangspunktet hans er dessuten feil, bankkonkurransen er, i motsetning til det Eriksen tror, hard. Det har Finans Norge påvist blant annet ved å vise at utlånsmarginene knapt har vært lavere tidligere. Bankene i Norge er blant Europas mest kostnadseffektive, markedskonsentrasjonen er lav og byttefrekvensen er høyere i Norge enn i sammenlignbare land som Sverige, Finland, Danmark og Nederland.

Men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for å gjøre den enda bedre. E-faktura dukker allerede opp i alle dine banker. I tillegg har næringen i fellesskap laget en tjeneste som gjør at kundene nå enkelt kan ta med faste oppdrag (AvtaleGiro) fra gammel til eventuell ny bank. Etter ett år i drift, har over 111.000 norske bankkunder benyttet seg av denne tjenesten. Flere tiltak er på vei, næringen jobber kontinuerlig med bransjenormene for bankbytte.

Kontonummerportabilitet er ikke veien å gå. Kostnadene ved å etablere og å drifte noe slikt vil grovt overstige gevinstene.

Eriksen skriver: «Finansnæringens organisasjon er skeptiske til potensialet og stempler løsningen kategorisk som «klart samfunnsøkonomisk ulønnsom» uten å dokumentere dette nærmere, så vidt jeg kan se.»

Hadde Eriksen lest hele brevet han henviser til, vil han se at vi henviser til EU-kommisjonen. Ifølge en rapport som EU-kommisjonen publiserte 12. mai 2023, er forventede kostnader ved å innføre kontonummerportabilitet langt høyere enn forventet nytteverdi i EU.

EU-kommisjonen anslår en engangskostnad på 7–22 milliarder euro og en årlig kostnad på om lag 1 milliard euro ved å innføre kontonummerportabilitet. EU-kommisjonen anslår at fordelene for konsumenter, kreditorer og debitorer tilsvarer en årlig verdi på 151–242 millioner euro. Tallene vil selvfølgelig være mye lavere for Norge isolert sett, men forholdet mellom kostnad og eventuell gevinst bør uansett avskrekke den som ønsker seg kontonummerportabilitet.

Forklaringen på de enorme kostnadene, og at dette ikke er sammenlignbart med å ta med telefonnummeret, er todelt.

1. Kontonummer er en unik identifikator i betalingsinfrastrukturen. Avregnings- og oppgjørssystemet er bygd på at kontonummer identifiserer bankene som skal betale og bankene som skal motta betalinger. Dette handler ikke om å se på et kontonummer mot et annet, men å sikre at de 103.000.000.000.000 kronene som overføres mellom banker hvert år, kommer frem til rett bank – i et mangfold av banker/tjenester/produkter. Det vil medføre en enorm jobb i 130 banker og hos deres leverandører, samt i norsk betalingsinfrastruktur.
   
2. Kontonummerportabilitet vil ikke være et avgjørende tiltak for å forenkle bankbytter. Det er den underliggende infrastrukturen som avgjør hvor enkelt det er å bytte bank. Den norske infrastrukturen muliggjør heldigital opprettelse av konto i ny bank. I tillegg er, som nevnt, e-faktura tilgjengelig i samtlige bankforbindelser og AvtaleGiro kan enkelt overføres ny bank. Utviklingen i betalingsmarkedet bidrar dessuten til at kontonummeret blir stadig mindre relevant for kundene. Bankkunder med tilgang på internettbaserte tjenester, som nettbank, mobilbank og betalingsapplikasjoner (Vipps), kan gjennomføre utbetalinger uten å oppgi kontonummer. Det samme gjelder betalinger med elektroniske betalingskort og kontanter. Ved mottak av betalinger må bankkundene i hovedsak oppgi kontonummer ved skifte av arbeidsgiver og livssituasjon. Betalinger mellom privatpersoner gjennomføres i stor grad med Vipps.

Finanstilsynet er på linje med næringens råd knyttet til kontonummerportabilitet. Se for eksempel Rapport om konkurransen i det norske bankmarkedet.

Der skriver tilsynet blant annet: «Tematikken er omtalt i Finansmarkedsmeldingen flere ganger. Av meldingene framgår at et fellestrekk for arbeidet med kontonummerportabilitet i ulike land, er at det er betydelige tekniske utfordringer og høye kostnader forbundet med innføring av kontonummerportabilitet. Det framheves blant annet at nummerportabilitet vil kreve større omlegginger og innebære betydelige utfordringer og kostnader uavhengig av valgt modell. I tillegg er mange betalinger i dag grensekryssende, som tilsier at et eventuelt system for kontonummerportabilitet bør være et fellesprosjekt i EU/EØS.»

Og Finanstilsynet slår fast at: «Utviklingen i betalingsmarkedet kan tilsi at kontonummeret er blitt mindre relevant for kundene».

Grensekryssende betalinger er en viktig del av denne diskusjonen dersom Norge skulle innføre slik portabilitet. Det vil ha stor påvirkning av grenseoverskridende transaksjoner og systemer som SWIFT og IBAN.

Vi er enige i at det er viktig å sikre at det er enkelt å bytte bank. Mye er gjort, men kontonummerportabilitet er ikke veien å gå videre.