– Det kan være sånn at du kjører bil og så kommer det en sang på radioen som man forbinder med det som har skjedd, sier Torbjørn Clough Eilertsen.
– Sorgen har vi uansett, og den kommer støtvis.
2024 startet med en telefon fra Torbjørns datter, natt til 1. januar. Hun hadde feiret nyttår hos mammaen sin, Torbjørns eks. Da dattera ringte hadde 16-åringen låst seg inne på badet.
Ute i huset hadde storebroren hennes, Torbjørns sønn, tatt livet av stefar, mamma og seg selv. I tillegg hadde han skadet halvsøstera si, som da var 11 år.
Gode karakterer
Det er godt over et halvår siden hendelsen. I midten av august avsluttet politiet etterforskningen. De har ikke funnet noe motiv bak tragedien.
De to jentene som var i huset er tilbake på skolen.
12-åringen som mistet begge sine foreldre bor fortsatt i Sørfold, hos sin tane og onkel, slik han hun fortsatt kan være en del av samfunnet hun har vokst opp i.
Den nå 17 år gamle jenta har flyttet til pappa Torbjørn Clough Eilertsen hans nye kone Åsta og familien deres i Hadsel.
– I sommer gikk hun ut av førsteklasse på videregående med fantastiske karakterer. Jentene har vært kjempesterke oppi det hele, sier Eilertsen.
– Jeg for min del er fortsatt hjemme, mest for å ta vare på min datter, være tilgjengelig for henne og gi henne en forutsigbar hverdag. Men jeg vil si at det går veldig bra med oss ut fra situasjonen.
Han og familien har mange å takke for at de har klart seg så bra, men den viktigste medisinen har rett og slett vært å snakke.
Folk skygger banen på butikken
– For min del er det utrolig viktig å prate om det som har skjedd. Noe som kan være krevende både for deg som står midt i en hendelse, men også for folk rundt deg, forklarer han.
For Eilertsen og familien har det vært viktig å ha rom og takhøyde for å stille alle spørsmål som dukker opp. Og da må svarene være ærlige.
– Når barna har lurt på noe, så snakker vi til dem som om de var voksne. Vi har ikke pakket inn fakta. Slik har alle fått danne seg et bilde av hva som har skjedd, sier han.
I tillegg var hele familien på syning i forkant av begravelsen. Noe som var til stor hjelp.
– Vi var skeptiske til det i starten, men da vi først gjorde det, ble det både trist og fint, sier han.
– Når noen er dø, så tenker du at du aldri får se dem igjen. Men det får du jo gjort på ei syning. Du får se kroppene i hvert fall, du kan stryke dem i håret og sånne ting.
Torbjørn Clough Eilertsen har også opplevd at folk rundt dem synes det kan være krevende.
– Folk som skygger banen når de møter deg på butikken fordi de ikke vet hva de skal si, sier han.
Men ifølge Eilertsen har de fleste oppført seg hensynsfullt. Og det er ikke mye som skal til for å vise omsorg, forteller han.
– Ofte er det nok med et klapp på skulderen, sier han.
Lena Karlson er psykisk helserådsgiver i Bodø og en del av kommunens kriseteam.
Hun og kollega Børre Lekang jobbet tett på de pårørende i etterkant av tragedien, og har latt seg imponere av hvordan familien håndterte situasjonen.
– Tida vil hjelpe
Først og fremst har kriseteamet latt seg imponere av hvordan Torbjørn Clough Eilertsen og familien har snakket åpent om saken.
Ifølge Lena Karlson er det viktig for å kunne håndtere og for å kunne leve med alle spørsmålene som dukker opp etter en slik hendelse. Både helt konkrete spørsmål rundt hendelsesforløp og hva som skjedde, men også litt mer abstrakte spørsmål om hvorfor det skjedde.
Spørsmål man kanskje aldri får svar på.
– Å leve videre med så mange ubesvarte spørsmål handler en del om å forsone seg med det som har skjedd. I tillegg handler det om å leite frem de gode minnene og alle de fine tingene de har hatt i lag, slik jeg synes Thorbjørn og Åsta er flinke til, sier Karlson.
Torbjørn Clough Eilertsen minnes blant annet alle sommerferiene hele familien har vært på. I år manglet hans 19 år gamle sønn. Men i stedet tok de med seg 12-åringen, dattera til Torbjørns avdøde eks og hennes mann.
Nok en ting som imponerer Lena Karlson i kriseteamet.
– Tida vil jo hjelpe. Den vil jo det. Vi ser også at de som mestrer sånne kriser godt, er de som ikke har så mye sinne i seg. De som ikke leiter etter en syndebukk eller plasserer skyld. Men som klarer å finne hensiktsmessige måter å tenke omkring det på. Som tenker at dette skal vi få til sammen, sier Karlson.
Spesialistens råd
Unni Heltne er spesialist i klinisk psykologi og seniorrådgiver ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen.
Selv om hun ikke kjenner detaljene i hvordan Torbjørn Clough Eilertsen og hans familie har håndtert tragedien de havnet i, synes hun det høres ut som at de har gjort mye fornuftig.
– Det virker som at de har brukt strategier som vi vet hjelper for å komme gjennom en så fryktelig hendelse, sier hun.
Heltne viser blant annet til det å snakke åpent sammen om det som har hendt, slik at brikkene faller på plass for å danne seg et helhetlig bilde av det som har skjedd. Og det å være åpen og ærlig med barn.
– Selvfølgelig har folk ulike behov for hvor mye de ønsker å snakke om ting, og det må vi respektere. Men når du klarer å snakke om vonde ting på en støttende og ikke klandrende måte, kan man hjelpe hverandre til å få en bedre oversikt over det som har hendt.
Publisert 03.09.2024, kl. 23.25