Tilbringer 17. mai i Gaza: – Det smeller godt

USA har nå sendt de første forsendingene med nødhjelp via det provisoriske bryggeanlegget av det amerikanske militæret.

Fredag morgen kjørte flere lastebiler med nødhjelp over utstikkerbryggen.

I lang tid har FN, flere av FNs organer og andre uavhengige bistandsorganisasjoner advart om en katastrofal humanitær situasjon. Ifølge FN er det hungersnød i Nord-Gaza. Begrepet brukes i situasjoner der minst 30 prosent av barna er akutt underernært og mennesker sulter hver dag, skriver NTB.

Sør-Afrika har bedt FN-domstolen (ICJ) om å kreve ytterligere strakstiltak overfor Israel, inkludert en umiddelbar stans i krigshandlingene og full tilbaketrekning av israelske styrker.

Israel ber fredag 17. mai ICJ om å avvise anmodningen, og forsvarte egen offensiv i Rafah, grensebyen helt sør i Gaza. Israel hevder Rafah er Hamas' siste skanse, og at det derfor er nødvendig med militær makt.

Utenriksministrene fra 13 land advarer Israel mot å gjennomføre den varslede utvidede bakkeoffensiven i Rafah på Gazastripen. Norge er ikke blant dem.

I tillegg til G7-landene Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan og Canada, har Australia, Sverige, Finland, Sør-Korea, Nederland og New Zealand signert brevet som er overlevert til Israels utenriksminister Israel Katz.

Brevet fordømmer Hamas’ terrorangrep 7. oktober og understreker Israels rett til selvforsvar – men understreker også behovet for å dempe den humanitære krisen i Gaza. De 13 utenriksministerne anmoder Israel å åpne alle grenseoverganger til Gazastripen.

Minst 35.303 palestinere er drept så langt i den 223 dager lange krigen, noe som i gjennomsnitt tilsvarer drøyt 158 hver eneste dag.

Ifølge helsemyndighetene i Gaza er 79.261 palestinere såret i de israelske angrepene. Mange av dem er skadet for livet.

FN har flere ganger uttalt at de stoler på tallene som kommer fra de lokale helsemyndigheter i Gaza. Også flere andre hjelpeorganisasjoner anser opplysningene som troverdige.

I en rapport publisert av USAs utenriksdepartementet fredag, står det at det er «rimelig å tro» at Israel kan ha brukt amerikanske våpen i hendelser som strider med den humanitære folkeretten i løpet av krigen siden Hamas sitt angrep den 7. oktober.

Samtidig skriver amerikanske myndigheter at de ikke har nok informasjon til å si dette sikkert, og at USA derfor ikke vil stanse videre våpenstøtte til sin nærmeste allierte i Midtøsten.

En uavhengig arbeidsgruppe mener rapporten «i beste fall er ufullstendig, og i verste fall bevisst villedende for å forsvare handlinger og adferd som sannsynligvis bryter internasjonal humanitær lov og kan utgjøre krigsforbrytelser».

Fredag stemte FNs hovedforsamling gjennom en resolusjon som understreker palestinernes rett til en uavhengig stat. 143 stemte for resolusjonen, og kun 9 imot. 25 land avsto fra å stemme.

Norge var blant forslagsstillerne, og stemte også for resolusjonen. Norges utenriksminister Espen Barth Eide kalte vedtaket for «historisk». Eide sa til VG at resolusjonen også er et sterkt signal overfor USA «om at verdenssamfunnet støtter det palestinske folkets krav om en egen stat». USA har allerede varslet at de vil bruke sin vetorett til å avvise forslaget i FNs sikkerhetsråd.

Spania, Irland og Slovenia planlegger å anerkjenne Palestina som uavhengig stat 21. mai, sier EUs utenrikssjef Josep Borrell.