Tidligere Kripos-sjef: Tror fortsatt på to gjerningsmenn i Baneheia

Dette kom fram da Hansen i Sør-Rogaland tingrett fredag vitnet om rekonstruksjonen som skjedde i Baneheia 17. oktober 2000, nesten fem måneder etter drapene.

Følg rettssaken her:

– Du kan tenke deg. Jan Helge blir tatt med ut i skogen for å vise hva som skjedde den dagen. Jeg vil anta dette er en ganske opprivende opplevelse for en gutt som aldri har hatt noe med politiet å gjøre før. Han skal greie å forklare hvor han selv var, og hvor den andre var til enhver tid. Det er min subjektive oppfatning at det hadde ikke Jan Helge Andersen klart hvis det ikke hadde vært reelt at to var til stede og gjennomførte drapene, hevdet Hansen.

NRK spør Asbjørn Hansen i pausen om hva han tenker om å fastholde teorien om to gjerningsmenn så lenge Viggo Kristiansen er frikjent for drapene.

– Jeg ønsker ikke å si noe mer enn det jeg jeg sa i vitneboksen her inne, sier Hansen.

NRK har så langt ikke lykkes å få en kommentar fra Brynjar Meling som representerer Viggo Kristiansen.

– «Forfinet» egen rolle

På tidspunktet for rekonstruksjonen hadde Jan Helge Andersen tilstått å ha drept Stine Sofie Sørstrønen, men ikke overgrep mot noen av jentene. Andersen har hele tiden ment at han ble truet av Viggo Kristiansen til å begå drapet.

– Selv om han hadde tilstått, trodde vi ikke på alt han sa at han hadde gjort på åstedet. Det ga vi uttrykk for under rekonstruksjonen, sa Asbjørn Hansen i vitnemålet.

Asbjørn Hansen mente at Jan Helge Andersen «forfinet» sin forklaring om egen rolle, blant annet da han hevdet at han satt med ryggen til, mens Viggo Kristiansen, ifølge Andersen, utførte det første drapet.

– Dette gjorde blant annet at Andersen to uker seinere tilsto at han hadde vært med på et overgrep, sier Hansen.

Trodde tidlig på to gjerningsmenn

– Allerede etter at vi hadde de første samtalene med krimteknikerne, så var vel hele etterforskningsteamet enige om at det måtte være to gjerningsmenn, sier Asbjørn Hansen.

– Etter vår mening var det ikke mulig for én gjerningsmann å utføre alle de tingene som skjedde på det åstedet.

Dette handlet, ifølge Hansen, om misbruk av begge jentene, og transport av dem fra åstedet til der de ble skjult.

– Det var to meget oppegående, aktive jentunger. Og vi greide på ingen måte å se for oss at én person skulle hatt muligheten til å ha kontroll på alt det der, sier den tidligere utrykningslederen.

Største etterforskningen

Asbjørn Hansen fortalte i retten at Baneheia-saken er den største etterforskningen han har vært med på.

– Vi var fire personer fra Kripos som dro til Kristiansand om natten da jentene ble funnet. Den første uka var det 50–60 etterforskere på plass, og 100 personer deltok for å gjennomføre rundspørring i nabolaget, sier Hansen.

Han forteller at han jobbet 35 år i norsk politi, de siste 18 i Kripos. Det arbeidet han utelukkende med drapssaker.

– Det var aldri snakk om ressursbruken i denne saken, sier Asbjørn Hansen.

En av utfordringene i starten av etterforskningen var å kartlegge et oppholdssted for narkomane i Baneheia som på folkemunne ble kalt «Syretoppen».

– Det var en person der som hadde drept med kniv tidligere, sier Asbjørn Hansen.