180 myrer er restaurert i Norge: Forsker mener de ikke blir godt nok overvåket

En høstdag sent i september skal en myr i Spydeberg i Østfold undersøkes. Og den har virkelig overlevd mye.

Den var her da det romerske imperiet fantes, gjennom vikingenes herjinger, opplysningstiden og den industrielle revolusjon. Myra har overlevd to verdenskriger.

– Torva i en myr vokser opptil en millimeter hvert år. Når vi graver en meter ned, går vi tusen år tilbake i tid, sier Eirik Walle, rådgiver i Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud.

Men etter rundt 4000 år trengte vi mer tømmer. I etterkrigstiden fikk ikke myra stå i fred og den fikk store skader. Men myra i Spydeberg var langt fra alene.

– Dette er gamle systemer, som er påvirket av relativt nye synder.

Nyere skader er også vanskelige å reparere. I 2015 startet et stort arbeid for å restaurere myrer. Flere land har holdt på med dette lenger enn Norge.

Myrene har flere viktige funksjoner. For ikke bare lagres det karbon i torva, myrene renser og filtrerer vann. I tillegg er det hjemmet til flere planter og dyr, særlig insekter og fugler.

Men fungerer det å reparere dem?

Trenger mer data

– Nå skal ikke jeg være en forsker som mener det aldri er nok data, men når folk spør hvor lang tid det tar å restaurere en myr hadde det vært fint å kunne svare på det, selv om dette vil variere mye mellom myrene.

Seniorforsker ved NINA i Trondheim, Magni Olsen Kyrkjeeide har vært med på flere prosjekter hvor man restaurerer myr.

Restaureringen skjer som oftest i regi av Statsforvalterne.

– De blir stadig bedre på å restaurere myr. Det virker som om tiltakene blir bedre og bedre, men uten nok data kan vi ikke vurdere om målene blir nådd, sier Kyrkjeeide.

Hun mener det er viktig å få bedre oversikt over hvordan ulike tiltak virker.

– Det er kanskje ekstra viktig å vite om man kan gjøre tiltak som gjør at det går fortere. Man vil ha naturgoder tilbake så fort som mulig. Og følge med slik at man kan sette inn ekstra tiltak hvis det trengs.

– Vil nok ta tusener av år

Det kan ta mange år før myra kommer tilbake. Ifølge Kyrkjeeide ser man raskt om vannstanden er hevet der det er gjort tiltak.

– Vannstanden kommer tilbake ganske fort. Så vil det ta lengre tid å få tilbake vegetasjonen vi ønsker.

Men å få myrene tilbake til slik de var, skjer neppe i vår levetid. Skadene myrene fikk over noen tiår, kan ikke repareres på like kort tid.

– Det er et ønske om at myrene skal få tilbake funksjonen som karbonfanger og karbonlager. Selv om tilstanden til myrene bedres etter restaureringen, vil det nok ta tusener av år å gjenopprette hele torvlageret slik det var før myra ble ødelagt.

Overvåker hvert femte år

Tilbake i myra i Spydeberg har Eirik Walle satt ut pinner og dratt ut et langt målebånd. For hver halvmeter ser han etter torvmose.

Men målebåndet rekker bare over en liten del av den totale lengden på grøftene gjennom landet myrer.

– Det er fryktelig mange kilometer med grøft, så de myrene har det jo ikke så bra. De står egentlig bare og venter på at vi skal få gjort noe med dem.

Totalt har de restaurert rundt 80 myrer i sine fylker. Den første for ni år siden.

Myrene blir undersøkt med enkle metoder hvert femte år. Man ser etter høyere vannstand og torvmose. Har det kommet mer torvmose og mindre lyng og gran, er det et godt tegn.

– Er overvåkingen som gjøres i dag nok?

– For å kunne si om det blir våtere eller ikke, så er det godt nok.

Ikke avvisende til mer overvåking

Målet er å øke vannstanden i myra. Det kan man undersøke med enkel overvåking, forteller Vibeke Husby. Hun er fagdirektør i verneområdeseksjonen hos Miljødirektoratet.

De rundt 180 myrene blir alle enkelt overvåket, men på noen er det satt inn mer ressurser.

– Vi mener at vi har tilstrekkelig overvåking og kunnskap om effekten av myrrestaurering i Norge i dag til å fortsette arbeidet, sier hun.

Det er bare én av myrene som blir overvåket med tanke på klimagasser, ifølge Husby. Denne myren er i Innlandet fylke. Her er det en nøye overvåking som koster millioner av kroner.

Men Husby er ikke avvisende til mer overvåking dersom det for eksempel skal testes nye metoder.

– Da må vi vurdere å sette mer overvåking og forskning på det. Det er ikke sånn at vi er avvisende til å overvåke mer, på ingen måte. Men det må være forvaltningsrelevant for oss, og kunne si noe mer enn vi allerede vet.

Har blitt mer vann

Om myra i Spydeberg noen gang kommer tilbake til slik den var, vet vi kanskje ikke før vi sender folk til Mars som en vane. Vi må uansett regne med en god del stortingsvalg, før vi har et klarere svar.

– Nå har vi lagt forholdene til rette for at myra skal hente seg inn igjen. Men om det tar 20, 50 eller hundre år er ikke lett å si, sier Walle.

Men én ting er sikkert. Fire år etter restaureringen kan han se at det har blitt mer vann.

– I en perfekt verden hadde vi hatt klimagasstårn på alle myrene, insektfeller og store kartlegginger av plantesamfunnet. Men det er jo ikke så praktisk, for det blir veldig mange myrer.