Terrorsaken: Hemmelig ansatt vitnet i forkledning

Det skjedde torsdag og fredag forrige uke i rettssaken mot Zaniar Matapour (44).

Denne uken deles hva som ble sagt med offentligheten. Retten har ikke latt pressen eller andre være til stede under forklaringen, men har senere gitt en transkribert versjon av forklaringen.

Det anonyme vitnet er en såkalt kildeførerEn person i etterretningstjenesten som har ansvar for å håndtere og kommunisere med hemmelige kilder eller agenter. . Kildeføreren hadde kontakt med den hemmelige agenten som chattet med det tidligere ekteparet Arfan Bhatti og Aisha Shezadi Kausar – under forskjellig dekke.

Begge to er siktet for medvirkning til terror.

Det anonyme vitnet forteller i retten at personen er leder for en avdeling og ansatte som jobber med menneskebasert innhenting.

– For Etterretningstjenestens del, så er det snakk om at man både henter inn informasjon ved å fortelle noen at man kommer fra Etterretningstjenesten, eller det kan være at vi gjør det mot mennesker ubevisst ved å utgi oss for at vi er noe helt annet, sa vitnet i retten.

Les også: Terrorchatten: «Ville drepe så mange som mulig»

Det er det som skjedde før terrorangrepet. En agent chattet med Bhatti og Kausar. I samtalene utga han seg for å være en IS-leder og kriger.

Agenten vitnet selv ikke i retten. Det er fordi Etterretningstjenesten ikke vil avsløre agentens identitet.

Forklarte seg om samtalene opp mot og etter angrepet

Men de ga retten små hint om agenten i vitneforklaringen sin. Blant annet at agenten er en mann, en praktiserende muslim med mye kjennskap om religionen islam. Agenten fikk i oppdrag fra Etterretningstjenesten i mai 2022. Det var dette oppdraget som førte ham i kontakt med Kausar.

– Da har agenten et oppdrag om å være i kontakt med en annen europeisk fremmedkriger, en kvinne i en av leirene i Syria, for å innhente informasjon om andre fremmedkrigere, og IS i Syria og Irak.

Han utgir seg for å være en IS-kriger, en som har, på et eller annet vis, utført kamphandlinger på vegne av IS.

– Tanken er at ved å ha den type erfaring, får man større grad av tillit til de IS-medlemmene, eller sympatisørene, man snakker med, som innbyr til at de deler mer av seg selv, forklarer kildeføreren i retten.

Det er samtalen med en annen fremmedkriger som fører til at agenten blir kontaktet av Kausar den 18. mai 2022.

Ler mer om chatmeldingene her.

TERRORANGREPET: Arfan Bhatti og ekskona Aisha Shezadi Kausar er siktet for medvirkning til terror. Zaniar Matapour er tiltalt i saken. Han har utført selve angrepet. Foto: Knut Erik Knudsen/VG og Hallgeir Vågenes / VG

Matapour utførte angrepet

Matapour er tiltalt for grov terror etter angrepet som drepte to og skadet 21 personer i Oslo sentrum. Rettssaken mot ham har pågått i en måneds tid.

Bhatti (45) er siktet for medvirkning til grov terror etter Oslo-skytingen i 2022. Han er fengslet i Pakistan, og det jobbes med å få ham til Norge.

Kausar (32) fra Bærum chattet også med agenten i etterretningstjenesten. Hun er siktet for medvirkning til angrepene den 25. juni.

Den 32 år gamle småbarnsmoren oppholder seg i dag i interneringsleiren al-Roj nordøst i Syria. Der har hun bodd sammen med sin mindreårige sønn siden kalifatets fall i 2019.

Les meldingene politiet mener Kausar sendte før terroren her og meldingene de mener Bhatti har sendt etter terroren her

HVEM VAR IS I CHATTEN?: Det er spørsmålet Matapours forsvarer Marius Dietrichson mener man må stille seg. Agenten Kausar og Bhatti snakket med latet som hen var IS-leder og kriger. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Matapours forsvarer Marius Dietrichson, mener Matapours handlinger kan ha blitt fremprovosert av Etterretningstjenesten.

– Har staten virket inn på gjerningen på en måte som vi ikke kan akseptere, en politiprovokasjon? Har Etterretningstjenesten foranlediget eller provosert frem gjerningen? spurte han retten i innledningsforedraget sitt.

Kunne angrepet vært avverget?

Det er et spørsmål flere har stilt seg etter Pride-skytingen.

Fem dager før terrorangrepet hadde PST og Etterretningstjenesten et hastemøte. Etterretningstjenesten fortalte PST at de hadde fått vite at en norsk islamist prøvde å komme i kontakt med terrororganisasjonen IS fordi det skulle utføres en «operasjon» i Norge.

De hadde et nytt møte fredagen før terrorangrepet.

Ingen av møtene avverget angrepet juninatten 2023.

I fjor sommer publiserte 25. juni-utvalget en evaluering av terrorangrepet.

Utvalget mener PST hadde flere anledninger til å avverge angrepet. Blant annet trekkes et varsel PST mottok fra Etterretningstjenesten fem dager før angrepet frem som en mulighet der det kunne vært grepet inn.

FORKLARTE SEG: Etterretningssjef Nils-Andreas Stensønes var forrige uke i retten og måtte svare på spørsmål på om terrorangrepet. Foto: Ola Haram / VG

Utvalget mener også at dersom Etterretningstjenesten hadde vært mer åpen om hvordan de hadde fått informasjonen, er det mulig at PST ville håndtert varselet annerledes, påpeker utvalget.

Etterretningssjef Nils-Andreas Stensønes var forrige uke i retten og måtte svare på spørsmål på om terrorangrepet kunne vært avverget, og om Etterretningstjenestens agent har gått for langt i å oppmuntre terroristene i å gjennomføre sitt planlagte angrep.

EOS-utvalget har tidligere gått gjennom det Etterretningstjenesten gjorde i terrorsaken.

De konkluderte med at det ikke var grunnlag for å kritisere dem. De sa da til VG at de ikke ville kommentere saken mer av respekt for etterforskningen og domstolsbehandlingen.