Tegn til sterkere krone: – Mer kronevennlig klima

– Ikke bare et blaff, sier valutastrateg.

Valutastrateg Nils Kristian Knudsen sier finansielle forhold internasjonalt er gunstige for kronekursen om dagen. Foto: Handelsbanken

Det har vært langt mellom de gode nyhetene for den norske kronen de siste årene.

På de to årene frem til inngangen på mai hadde kronen svekket seg mot euro og dollar med henholdsvis 19 prosent og 15 prosent.

De siste ukene har imidlertid utviklingen snudd noe, og kronen er rundt 30 øre sterkere målt mot euro siden 1. mai.

– Vi er i den fjerde uken der kronen har vært sterkere. Det er ikke bare et blaff, sier valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken til E24.

Han viser til at de finansielle forholdene globalt har bedret seg og trekker blant annet frem at det går bedre i aksjemarkedene, og at investorer er mer villig til å ta risiko.

– Høye svingninger er forbundet med svak krone. Så dette er et mer kronevennlig klima, sier Knudsen.

Torsdag koster en euro rundt 11,5 kroner, 2 prosent høyere enn for tre uker siden.

– Gjennomsnittet i år er på rundt 11,5 kroner. Det er nok mer et realistisk nivå som vi går inn i sommeren med. Vi skal ikke forskuttere noe mer enn det, sier valutastrategen.

Kom signaler fra USA

– Jeg tror rett og slett det skyldes at dollaren har svekket seg de siste ukene, og renteforventningene har gitt seg litt. For noen uker siden var det spekulasjoner om at den amerikanske sentralbanken kunne øke renten igjen, sier valutastrateg Dane Cekov i Nordea Markets.

Når det er snakk om kronekursen, er rentedifferansen et viktig begrep: Det viser til forskjellen på ulike lands rentenivå, som påvirker et lands valutakurs.

Økte renter vil kunne gjøre et land mer attraktivt for investorer siden avkastningen blir større. Det øker i tur etterspørselen etter valutaen og styrker kursen.

Derfor er den amerikanske og europeiske styringsrenten viktig for den norske kronekursen.

På forrige rentemøtet, som ble avholdt i starten av mai, sa USAs sentralbanksjef Jerome Powell at det var et lite sannsynlig scenario med noe renteøkning.

– Siden det har det gått litt bedre for kronen. Jeg tror det er hovedårsaken, for norske renteforventninger har svingt i takt med de amerikanske. Den siste tiden har vi sett at den norske kronen er på nåde og unåde med amerikanske renteforventninger og dollaren.

Han tror dette er årsaken til kronestyrkelsen.

– Når amerikanske renteforventninger faller, når man venter flere og raskere rentekutt, har den norske kronen styrket seg – og motsatt.

Dane Cekov i Nordea Markets ser lyst på norsk økonomi om dagen. Foto: Adrian Nielsen

Venter kutt i desember

Etter en sterk januar krympet samtidig den norske fastlandsøkonomien med 0,3 prosent i februar og 0,2 prosent i mars.

Den såkalte importveide indeksen, der euroen veier klart tyngst, er nå nesten på det nivået Norges Bank la til grunn for første kvartal, skriver Kyrre Aamdal i DNB Markets i sin morgenrapport torsdag.

– Sammen med en litt svakere utviklingen i den økonomiske aktiviteten de siste par månedene, er argumentene for å skyve et forventet rentekutt ut i tid litt svekket. Vi mener fortsatt at det er mest sannsynlig at Norges Bank vil sette renten ned i desember i år, skriver han.

– Optimistisk

Dane Cekov viser til at den økonomiske utviklingen i første kvartal ble dratt opp av den sterke veksten i januar, og at kvartalet samlet ble sterkere enn sentralbanken ventet.

Valutastrategen sier vi har en lang vei foran oss til Norges Banks mål om en prisvekst over tid på 2 prosent, men at han ser lysere og lysere på norsk økonomi i takt med godværet i store deler av landet.

– Det ligger an til god reallønnsvekst og en bedre økonomisk situasjon for husholdninger, selv uten raske rentekutt. Jeg er derfor optimistisk på vegne av norsk økonomi, sier han.

Valutastrategen peker på nabolandet Sverige, der rentekuttet mange har ventet på at skal skje her hjemme, kom denne måneden. Sverige har hatt lavere inflasjon enn Norge, men også høyere arbeidsledighet og lavere lønnsvekst.

– I Sverige trenger de rentekutt for at folk flest skal få det bedre, men i Norge vil folk flest få det bedre selv uten rentekutt. Men også her vil rentekutt hjelpe, sier han.