Tårn Sigves nye traktorvei avdekket gigantisk vikinggård fra 900-tallet

– Dette er definitivt det største jeg har opplevd i min karriere, sier arkeolog og prosjektleder Volker Demuth ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Da bonde Tårn Sigve Schmidt skulle lage ny traktorvei langs fjellet på gården sin i Hjelmeland, tok han kontakt med arkeologer for å sjekke om det fantes noe der å ta vare på.

Det var det, kan du si.

Arkeologene kom, og funnet de gjorde overrasket dem.

Rundt 20 centimeter nede i jorda lå fire kraftige armringer i sølv, alle med ulik utsmykning.

– Det var litt som jeg drømte. Jeg måtte klype meg i armen, sier arkeolog Mari Krogstad Samuelsen.

Sammen med Ola Tengesdal Lygre hadde hun oppdaget en skatt. Fra vikingtiden.

– Jeg trodde først det var snakk om noen tvinnede kobberledninger som man ofte kan finne i jordbruksjord. Men da jeg så det lå flere inntil hverandre og at de slettes ikke var i kobber, men av sølv, skjønte jeg at vi hadde funnet noe spennende, sier Lygre.

• Dette er ikke det eneste store funnet som er gjort denne uka. På Hamar har de gjort funn av en middelalderby under et jorde.

Stor og mektig vikinggård

Utgravingen viser at det har ligget en stor og mektig vikinggård her. Den består av flere hus til både mennesker og dyr.

– Det er veldig spennende. Det er god jord her, så det er sånn sett forståelig. Jeg har gravhauger andre steder i nærheten, men at det skulle ligge akkurat har, hadde jeg ikke forventet, sier bonde Schmidt.

Arkeologene fant rester av gryter i kleberstein, nagler, knivblader og brynesteiner til å slipe verktøy på.

– Her har de hatt full kontroll på innseilingen inn til det som i dag er Årdal, sier Demuth.

Under gulvet i det som var et lite hus som trolig tilhørte trellene på vikinggården, lå sølvskatten nedgravd.

Foreløpig er det ikke funnet noe mer i området rundt der vikingskatten ble funnet, men utgravingen forlenges etter det overraskende funnet.

– Dette er et unikt funn, fordi vi svært sjeldent finner slike gjenstander akkurat der de ble lagt. Som regel oppdages slike verdifulle gjenstander på jorder som har blitt pløyd, der en gjenstand er helt tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Siden sølvskatten ikke har blitt flyttet på, kan den gi oss helt ny innsikt om livet og samfunnet i vikingtiden, sier Demuth.

Gården brant ned

Og funnet har allerede gitt forskerne en del svar.

Utgravingen viser nemlig at gården på et tidspunkt ble brent ned, og dette sammenfaller med en periode med mye uro i vikingtiden.

• I fjor gjorde Erlend Bore funn av århundrets gullskatt i Norge – med metallsøker.

Gården og sølvfunnet er antakelig fra 900-tallet, ifølge arkeologene.

Vikingtiden i Norge varte fra rundt år 800 til år 1050.

– Hvis folk som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme unna de verdiene man hadde før man rømte til fjells. Og kanskje det på et sted der man ikke ville trodd at en skatt var gjemt, sier Demuth.

Vi vet at det ikke var noen sølvgruver i drift i Norge på denne tiden, så alt sølvet vikingene brukte kom fra utlandet. Enten det var gjennom handel, som gaver, eller som del av bytte på vikingtokt.

Flere funn gjort i Hjelmeland

Det er tidligere gjort flere funn fra vikingtiden i Hjelmeland kommune. I 1769 ble det funnet halsringer i sølv som ligner på det nye funnet.

Arkeologene kan foreløpig ikke utelukke at det er en sammenheng mellom de to funnene.

Nå er funnet fraktet til Arkeologisk museum i Stavanger, hvor det har blitt tatt røntgenbilder av dem. Deretter skal de stilles ut.

Og traktorveien til Tårn Sigve Schmidt, den må naturlig nok la vente på seg.

– Det blir traktorvei, men det tar litt lengre tid, sier han.