Taiwan vil fjerne alle statuer av tidligere president

Taiwans nye president, William Lai, innsettes mandag. Ett av regjeringens prosjekt handler om å fjerne spor av Taiwans (ROCs) første president, men militæret stritter i mot.

Mannen som styrte Taiwan i 25 år er for lengst parkert. Store og små utgaver av ham står og sitter på rekke og rad i en park, som statuer.

Mange turister valfarter til parken, for selv om Taiwan ikke er anerkjent som en selvstendig stat, har Chiang Kai-shek alltid vært omtalt som øyas «landsfader».

Regjeringspartiet DPP er imidlertid ikke begeistret for Chiang, og vil ha alle statuer av ham fjernet fra offentlige steder.

For dem representerer Chiang to onder:

Taiwans sterke historiske bånd til Kina, og øyas autoritære fortid.

Prosjektet med å fjerne statuer oppfattes som et forsøk på å viske ut hele Chiangs ettermæle.

Påtroppende president William Lai (Lai Ching-te) ventes å få fart på oppdraget med å sette mannen som var Taiwan ROCs første president i skyggen.

Et autoritært regime

Regjeringspartiet ser på Chiang som en diktator, men han har også vært manges helt.

Det var Chiang Kai-shek som kjempet mot kommunistene i borgerkrigen på fastlandet.

Da nasjonalistene tapte i 1949, rømte Chiang og soldatene til Taiwan og opprettet en midlertidig regjering.

Målet var ikke å forbli isolert på Taiwan, men å ta makten fra kommunistene.

Nasjonalistene, eller Guomindang (KMT) ville at Kina skulle bli ett, men med dem i regjering.

Chiang innførte militær unntakstilstand og ledet et strengt autoritært regime. Politisk opposisjon ble slått knallhardt ned på, og flere tusen ble henrettet.

Tidligere leder av veteranrådet på Taiwan mener likevel at det er urettferdig å kun se Chiang i et negativt lys, uten også å anerkjenne hans store betydning.

– Dersom det ikke var for Chiang Kai-shek, som brakte gull, talentfulle folk og soldater til Taiwan den gangen, så ville Taiwan ikke hatt den stabile utviklingen vi har i dag, sier Feng Shih-kuan, til South China Morning Post (SCMP).

Historiske bånd

Taiwan forble et autoritært regime også etter Chiangs død i 1975, men KMT bidro senere til demokratiseringen, som ble realisert i 1996.

I dag er Taiwan et av verdens mest velfungerende demokrati. KMT er nå i opposisjon og forfekter fremdeles de historiske båndene til Kina.

Regjeringspartiet DPP har stor støtte blant de unge. Mange av dem har en sterk taiwansk identitet, og de har ikke har det samme nostalgiske forholdet til fastlands-Kina som de eldre gjerne har.

Avstanden til Taiwans autoritære fortid, og derfor også «landsfaderen» Chiang, handler om at de ikke var en del av den historien. De opplever virkeligheten den gangen som fjern fra sin egen, både i tid og ideologi.

Det henger også sammen med at de ønsker avstand til regimet i Beijing

Motstand

Det gjenstår flere enn 760 statuer av Chiang på offentlige steder, men det er også kommet tydelige signaler fra regjeringen om å fjerne de 250 som står på militær grunn.

Dette møter sterk motstand.

På spørsmål om hvordan forsvarsdepartementet eventuelt vil forholde seg til en ordre om å kvitte seg med dem, svarer forsvarsminister Chiu Kuo-cheng:

– Statuene som står på militær grunn er militærets eiendom, og så lenge dette ikke er noen brudd på loven, hvorfor skulle de bli fjernet?

Forsvarsdepartementet sier at de ser på statuene som en integrert del av øyas militære historie, og ikke som «symboler på autoritær tilbedelse».

Den påtroppende presidenten har imidlertid gitt forsvarsminister-posten til Wellington Koo, som ikke selv har militær bakgrunn, og ventes å være mer lydhør overfor regjeringens krav.

Fjerner ettermæle

Observatører frykter at en strid med militæret om Chiang kan svekke moralen blant taiwanske soldater, og at dette igjen vil kunne svekke militæret og landets sikkerhet om det skulle bli en åpen væpnet konflikt med Kina.

Også myndighetene i Beijing vil kunne reagere sterkt på at Chiangs ettermæle fjernes.

For selv om han den gang var deres arge motstander, var han også tydelig på at Taiwan og fastlands-Kina skulle være ett.

Kina insisterer på at øya er en del av riket, og har stemplet både påtroppende president og forsvarsminister på Taiwan som «hardnakkede separatister».

I tillegg frykter noen at øyas veteraner vil få problemer med å svelge at symbolet på det de kjempet for forsvinner, og at dette også lettere kan gi dem demens.