Svak forskning om barns psykiske helse etter skilsmisse

DEBATT: Et voksende flertall av dem som skiller seg i dag velger delt omsorg og botid. Noen fagmiljøer har vært bremseklosser på denne utviklingen og fremstilt den internasjonale forsningen på feltet mangelfullt.

En forskningsgruppe ved folkehelseinstituttet (FHI) har nylig presentert to forskningsartikler som ulik all annen forskning finner at skilsmissebarns psykiske helse er uavhengig av bo- og omsorgstid med foreldrene etter skilsmisse (1, 2). Funnene har fått stor oppmerksomhet i Schibsted-eide media.

Utvalgs- og frafallsskjevheter

Deltagerne i FHI-studiene er ikke et tverrsnitt av den generelle befolkning. Det er foreldre som går til mekling, noen kombinert med familieterapi, som er undersøkt. Til sammen var 2.700-2.800 foreldrepar inkludert, men forskerne vet ikke hvor mange som ble invitert ved de 37 familievernkontorene. Det er viktig å kunne redegjøre for hvem som ble invitert og hvem som avsto fra deltagelse i denne type forskning.

• Les også: Fremmedgjøring av foreldre må tas på alvor

Av parene som deltok har forskerne brukt data fra 1.100 (40 prosent) i den ene og 338 (12 prosent) foreldrepar i den andre studien. Studiene er med andre ord utsatt for utvalgs-skjevheter og resultatene kan vanskelig brukes til å gi råd til befolkningen.

På tross av det uttaler forfatterne seg med råd til skilte foreldre i sin allminnelighet. De påstår at botid ikke betyr noe for barns psykiske helse etter skilsmisse, men at konflikter gjør det. Annen forskning viser at botid betyr mye, og det er først og fremst der barn blir allierte som omsorgspersoner for en forelder at barn skades av konflikter (3).

Særlig i den første studien er det et svært stort frafall av deltakere. Mange av foreldreparene har altså av ukjente grunner trukket seg fra å delta underveis i studien. Det er uklart om frafallet var ulikt i gruppene som undersøkes. Der faren for frafalls-skjevhet er stor, skal en være forsiktig med sine konkusjoner.

Måleskjevheter

Studiene undersøkte data fra begge foreldre – både mor og far, men i den første studien var et stort antall svar kun fra én forelder, dobbelt så mange mødre som fedre. Barns utfordringer ble undersøkt gjennom foreldrenes svar i den ene studien og ved barnas egne svar i den andre.

Noen foreldre fikk familieterapi. Det er uklart om det var forskjeller i terapimengde mellom gruppene. Alt dette gjør at faren for systematiske måle-skjevheter kan være stor.

Videre: Noen av gruppene var små og gjør studien utsatt for tilfeldige funn. Dette forsterkes av mange sammenlikninger.

Det ble ikke funnet direkte effekter. Gruppetilhørighet forklarte ikke forskjeller i psykisk uhelse. Det ble funnet indirekte effekter ved at gruppetilhørighet hadde ulike effekter avhengig av nivået på psykisk uhelse. Denne effekten avtok over tid. Om dette er en reell effekt eller et uttrykk for at ekstreme verdier av en forklaringsvariabel normaliseres over tid, vet vi ikke.

Tendensiøs forskningsformidling

I 2022 ga FHI ut en systematisk oversikt med forskning om hvorvidt lik omsorgstid var til helsemessig fordel for barna (4). Nær samtlige studier viste en slik sammenheng.

Én av studiene med 31.500 barn fra en dansk kohort viste en positiv sammenheng mellom barns psykiske helse og delt bosted. Det gjaldt selv om en justerte for samtlige relevante forvekslingsfaktorer. (5). Det ble justert for psykiske vansker, konfliktnivå, sosioøkonomiske forskjeller og flere andre faktorer som var relatert til hvem som skilte seg.

FHI vurderte kvalitet med de samme parametere som vi har brukt til å bedømme de to artiklene over. FHI fant at all forskning på området, 23 studier (inkludert studien fra Danmark), var upålitelig på grunn av fare for systematiske skjevheter og forvekslingseffekter.

Derfor var det ikke verdt å ta hensyn til denne i Barnelov og familiepolitikk. Rapportens konklusjon siteres og følges i regjeringens høringsnotat til ny Barnelov som kom i juni i år.

Motstand mot delt bosted

Hva er årsaken til at én studie med store metodiske mangler, som ikke finner sammenheng mellom botid og barns helse tillegges vekt, mens 23 studier som finner slike sammenhenger ikke tas hensyn til?

Har vi fagmiljøer og politikere som først og fremst er opptatt av å formidle egne politiske fordommer?

Er det tilfeldig at FHI-forskere markedsfører sine funn med å påstå at de har gyldighet for alle barn like før høringsfristen for ny barnelov utløper?

Motstanden mot delt bosted og lik omsorgstid er vanskelig å forstå. Forskning fra blant annet Spania og Kentucky viser at vold mot kvinner og barn reduseres med slike lovreformer (6, 7).

Referanser:

1. Morbech M, Sellers R, Gustavson K, Holt T. Interparental Conflict and Children’s Depressive and Anxiety Symptoms in Four Residence Arrangements. Family Transitions. 2024;DOI: 10.1080/28375300.2024.2382991.
2. Holt T, Helland MS, Larsen L, Gustavson K, Smyth B. Interparental conflict trajectories across various child residence arrangements when parents live apart. Fam Process. 2024.
3. van Dijk R, van der Valk IE, Dekovic M, Branje S. A meta-analysis on interparental conflict, parenting, and child adjustment in divorced families: Examining mediation using meta-analytic structural equation models. Clin Psychol Rev. 2020;79:101861.
4. Johansen TB, Nøkleby H, Langøien LJ, Borge TC. SYSTEMATISK OVERSIKT. Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge2022. Available from: https://www.fhi.no/publ/2022/samvars--og-bostedsordninger-etter-samlivsbrudd-betydninger-for-barn-og-ung/.
5. Hjern A, Urhoj SK, Fransson E, Bergstrom M. Mental Health in Schoolchildren in Joint Physical Custody: A Longitudinal Study. Children-Basel. 2021;8(6).
6. Hubin D. Shared Parenting and Child Maltreatment: Data from Ohio and Kentucky. National Parents Organization; 2022.
7. Fernández-Kranz D, Nollenberger N, Roff JL. Bargaining under Threats: The Effect of Joint Custody Laws on Intimate Partner Violence. IZA Discussion Papers. 2020;No 13810:http://hdl.handle.net/10419/227337.