Superinflasjon skaper kronetrøbbel

Det ble et skudd i baugen for den norske kronen da prisveksten i USA steg. Særlig en variant byr på utfordringer.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Teorien om statistisk støy er punktert, skriver sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland i en oppdatering.

Prisveksten i USA er for alvor tilbake. Kronen svekket seg umiddelbart etter inflasjonstallene onsdag. Én dollar har blitt 16 øre dyrere siden onsdag morgen.

– Federal ReserveFederal ReserveDen amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed). kan åpenbart ikke erklære kampen mot inflasjonen som
vunnet, fortsetter hun.

Det betyr at den amerikanske sentralbanken kan bli nødt til å holde rentene høyere lenger for å få veksten i prisene under kontroll, og ned mot målet på rundt to prosent.

Signaler om en høyere rente i USA fører ofte til en svekkelse av den norske kronen. Sagt veldig enkelt foretrekker investorer å ha pengene i land der renten er høy. Litt som når du velger innskuddsrente i banken.

– Når det blir så stor usikkerhet rundt utviklingen i den amerikanske økonomien og renta i USA, da betyr det også at det blir usikkert å investere i norske kroner, sa Rente -og valutastrateg i Handelsbanken Nils Kristian Knudsen til E24.

Kortvarig glede

Onsdag tikket det tidlig om morgenen inn norske tall for prisveksten som var lavere enn ventet.

«Lavere prisvekst enn det Norges Bank hadde sett for seg og de blir nok mer komfortable med å kutte renten i september nå», sa Haugland til E24 like etter tallene ble kjent.

Bildet snudde imidlertid da den amerikanske prisveksten ble kjent senere på dagen.

– Inflasjonsskuffelsen i USA legger press på krona, og overskygget derfor trolig mye av gleden på Bankplassen over den positive norske inflasjonsnyheten som kom i forkant, ifølge Haugland.

Superinflasjon

I USA er det spesielt et mål på inflasjonen som økonomene merker seg, og som skuffer spesielt mye.

Det snakkes ofte om kjerneinflasjonen som i USA beregnes uten mat og energipriser.

Sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov sier til E24 at du kan få et mer riktig bilde av inflasjonen over tid ved å fjerne noen komponenter.

– Grunnen er at dette er priser som svinger mye og som i stor grad ligger utenfor sentralbankens kontroll.

Økonomene tar dette et steg videre og regner på det som kalles for «superkjerne-inflasjon». Her ekskluderes også husleie. Denne steg til 4,8 prosent i mars.

Den amerikanske sentralbanken har selv trukket frem dette målet, forklarer Hov. I tur blir også markedet mer oppmerksomme på superkjernen.

– Du ser da på prisveksten som har mer kobling til aktiviteten i økonomien, sier han.

Ser ikke tegn til avkjøling

Det er spesielt tjenesteprisene som superkjernen klarer å isolere mer enn totalinflasjonen. Det kan gi et bedre bilde av hvordan for eksempel lønningene og arbeidsmarkedet utvikler seg.

For eksempel stiger prisene på bil- og husforsikring mer enn prisene for øvrig. Dette synes bedre gjennom superkjernen.

– Til syvende og sist bryr ikke Fed seg så lenge de når to prosent, men realiteten er at du ikke kommer til å oppnå en vedvarende to prosent hvis du ikke får en avkjøling i tjenesteprisene, og det ser vi ikke på dette tidspunktet, sa Stephen Stanley, sjeføkonom i Santander til CNBC.