Flere enn 450 personer ble drept under de kraftige demonstrasjonene som herjet Bangladesh i flere måneder. Protestene endte med at statsminister Sheikh Hasina (76) flyktet i helikopter og dro til India forrige uke.
Demonstrantene er tilbake på gatene, men denne gangen er det for å rydde opp.
Positive slagord
– Folket skal få se at om studentene og vi alle jobber sammen, så kan vi bygge landet, sier Nafisa Sara (19) til AFP.
Med maling og pensel dekker de over krasse slagord, der de kaller Sheikh Hasina for «morderdiktatoren».
Demonstrantene ønsker at de yngste skal arve en optimisme.
En gjeng medstudenter maler et bilde på en fortausvegg. Det viser en fugl som flyr ut av buret den har vært fanget i.
– Fuglen er fri. Vi er uavhengige nå, sier Abir Hossain (21) til AFP.
Veggmalerier oppfordrer folk til å feire gjenfødelsen av Bangladesh.
Studentene har utpekt Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus til å lede en overgansregjering,
– Skeptisk
På spørsmål om optimismen kommer til å vare, svarer professor i Sør-Asia studier, Arild Engelsen Ruud: – Tja.
Han forklarer at utfordringen blir å skape et system der domstolen, pressen og ulike institusjoner er uavhengige av regjeringen. Og, å få på plass lover som renser partiene for korrupsjon.
– Det ville i så fall være godt nytt for Bangladesh, sier Engelsen Ruud, til NRK.
Det er likevel ikke så enkelt.
– Det opprinnelige studentopprøret var en genuin folkereising mot et korrupt og selvforherligende regime, men etter hvert ble det tydelig at politiske parti på høyresiden også mobiliserte, sier Engelsen Ruud.
Høyresiden, med Bangladesh Nasjonalistparti (BNP) i spissen, var vel så korrupt som Sheikh Hasinas Awami League, da det regjerte.
BNP står sammen med det islamistiske partiet Jamaat, og gjør også de sekulære kreftene i Bangladesh urolige.
– Mange er engstelige for hva BNP og Jamaat kan finne på. Få tviler på at de vil forsøke å fortrenge Awami League og venstrepartiene fra valgdeltakelse ved neste korsvei, sier Engelsen Ruud.
Demonstrerte mot kvotesystem
Trass i ønsket om å begynne med blanke ark, er sinnet mot den avgåtte statsministeren ikke borte.
Sheikh Hasinas regjering var anklaget for omfattende brudd på menneskerettighetene. Det handler blant annet om forfølgelse og drap på politiske opposisjonelle.
Et kvotesystem som ble fjernet i 2018, men som ble innført på nytt i juni, satte sinnene i kok.
Demonstrantene mente at ordningen gav fordeler til barn av regjeringens støttespillere.
Kvotesystemet sikret at én av tre offentlige stillinger gikk til folk som var i familie med de som kjempet i den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971.
Landets høyesterett satt kvotesystemet på pause, men det la ingen demper på protestene.
– Skyt meg bare rett i brystet
En domstol i Dhaka åpnet tirsdag for at det kan iverksettes drapsetterforskning mot Sheikh Hasina, og seks av hennes samarbeidspartnere.
De er anklaget for drapet på en eier av en dagligvarebutikk, som døde da politiet slo ned på demonstrasjonene.
Et av veggmaleriene fremhever den første studenten som ble drept da politiet slo ned på protestene.
Bildet av Abu Sayeed har for lengst festet seg på nasjonens netthinne:
25-åringen står trassig opp mot opprørspolitiet, med armene ut til siden.
I teksten står det som skal ha vært hans siste ord: «Skyt meg bare rett i brystet».
Krever etterforskning
Studentorganisasjoner har de siste dagene hatt opprop for å få Sheikh Hasina utlevert.
– Hun må bli hentet tilbake, og hun må stilles for retten, sier Mohiuddin Rony (25).
Sheikh Hasina krever på sin side en etterforskning av hendelsene som førte til hennes avgang, og ber tilhengerne ta til gatene.
– Jeg krever at de som var involvert i drapene og vandalismen må bli grundig etterforsket og at gjerningspersonene blir straffet, skriver hun i en uttalelse, ifølge AFP.
Hør også:
Publisert 16.08.2024, kl. 13.13