Stor vikinggravplass funnet i Danmark: – Dette er på ingen måte hverdagskost

1 month ago 12

Et av skjelettene som arkeologer har gravet ut fra en stor vikinggravplass i Årum i Danmark. (Foto: Sara Oline Martini Jørgensen)

Under en åker har arkeologer funnet 50 graver med skjeletter og andre gjenstander fra vikingtiden.

Store lårbein, knuste kneskåler, nakne ribbein og spinkle fingre stikker opp fra jorden på en tidligere åker øst for Odense.

To arkeologer utstyrt med knebeskyttere, spade og kost er i gang med å legge siste hånd på en større utgraving.

Det som inntil nylig har sett ut som en hvilken som helst annen åker, viste seg å skjule en stor vikinggravplass i Åsum på øya Fyn.

En gruppe fra Museum Odense har funnet ikke mindre enn 50 graver som stammer fra vikingtiden.

De anslår at funnene stammer fra mellom år 850 og 970.

– Det er et spennende funn. Det er ikke hver dag vi finner en slik plass, forteller Sarah Croix til Videnskab.dk.

Hun er lektor ved avdeling for arkeologi og kulturarvstudier ved Aarhus Universitet og har vært ute for å se på utgravningen.

– Det er sjelden at vi finner skjeletter som er så godt bevart vest for Storebælt – og så mange av dem, forteller Sarah Croix og legger til:

–Dette gir oss muligheten til å lære mer om hvem disse menneskene var - deres alder, kjønn og helse.

Skulle legge kabler i jorda

Tilfeldighetene spilte inn da gravplassen i Åsum ble oppdaget i fjor.

Det danske selskapet Energinet skulle legge kabler i jorda, men før det var mulig, måtte laget fra museet ut for å se om det kunne være fortidslevninger der.

Her ligger Åsum

Utgravningslederen visste at det var en «metallrik» plass, fordi det tidligere var søkt på åkeren med metalldetektor.

Men det kom som en «total overraskelse» at det var en gravplass som lå der nede, forteller Michael Borre Lundø. Han er utgravningsleder og museumsinspektør ved Museum Odense:

– Jeg kan ikke huske at Museum Odense noensinne har gravd ut en gravplass av denne størrelsen med et så godt bevart skjelettmateriale fra vikingtiden, forteller han.

Siden april i år har arkeologene Marc Kaspersen Hauge og Kirsten Prangsgaard fra Museum Odense vært med på å grave og børste skjeletter og andre gjenstander fri for jord.

Etter omtrent et halvt års arbeid gjenstår det bare å grave ut de siste skjelettene og sende dem til museet.

Arkeolog Kristin Prangsgaard lurer på hvorfor skjelettet ligger som det gjør. Hvorfor ligger kraniet så dypt og beinet så langt fra kneet?

Arkeologene kan ikke se om skjelettet er en mann eller kvinne. Det kan derimot en DNA-test.

Det svarte omrisset rundt skjelettet i bildet viser at vikingen ble begravet i en stor kiste.

En «sensasjon»

Gravplassen måler 30 ganger 60 meter og er på størrelse med to andre vikinggravplasser på Fyn: Galgedil-gravplassen ved Otterup og Kildehuse II-gravplassen ved Tietgenbyen. Dette gjør den til en av de største oppdagede gravplassene på Fyn.

Funnet er ikke bare interessant på grunn av størrelsen, men i enda større grad fordi skjelettene er så godt bevart, forklarer Michael Borre Lundø.

De aller fleste av skjelettene er nemlig i veldig god stand – og ligger nesten slik de ble lagt for over tusen år siden.

– Da disse hele skjelettene kom frem fra jorden, var det bare megafett. Jeg vil nesten kalle det en sensasjon, forteller Lundø mens han peker på et nesten intakt skjelett ved siden av ham.

Skjelettenes gode tilstand skyldes en kombinasjon av gode jordforhold og høy grunnvannstand som har sikret at lite oksygen har trengt igjennom. Den lave gjennomtrengningen har bremset nedbrytningsprosessene.

I tillegg har de fleste av kroppene vært begravet dypt og har derfor vært godt beskyttet mot oksygen.

Skjelettene skal sendes til Panum Instituttet ved Københavns Universitet, hvor det vil bli utført en antropologisk analyse. Disse analysene kan danne grunnlag for videre undersøkelser som for eksempel en DNA-test. En slik test kan gi innsikt i hva slags befolkning som bodde der.

– Det hadde vært veldig spennende å finne ut om de gravlagte er i slekt med hverandre, om noen av dem stammer fra andre deler av Europa eller har genetiske forbindelser utenfor Fyn, forteller Sarah Croix og fortsetter:

– Dette kan bidra til å gi et mer nyansert bilde av hvordan folk beveget seg og hvordan de dannet relasjoner.

Gotlandsk spenne og mynt fra Ribe

I tillegg til selve skjelettene har arkeologene funnet en rekke gjenstander fra fra vikingtiden. De har funnet perler, spenner, kniver, en mynt fra Ribe og en spesiell gotlandsk spenne formet som et dyrehode.

Det er den første gotlandske spennen som er funnet på Fyn. Generelt er det funnet svært få av denne typen utenfor Gotland, forteller Michael Borre Lundø.

Hvordan har spennen havnet i en grav på Fyn?

– Spennen har tilhørt en slags gotlandsk folkedrakt, og det har sannsynligvis ikke gitt mening at en som ikke er gotlending skulle bære den. Så vi må nesten se for oss at det er eieren eller en slektning som har fått spennen med seg i graven, forteller Lundø.

En spenne av tre er et typisk funn fra vikingtiden. Den ble brukt til å holde kappen sammen.

Konservatoren har oppdaget fibre på den gotlandske spennen som kanskje kan stamme fra pels.

I Ribe handlet de med mynter i vikingtiden, men utenfor Ribe hadde mynten ingen verdi.

Det er en annen gjenstand som overskygger de andre i både størrelse og betydning. Ikke langt under jorden fant arkeologene nemlig en såkalt «vognfadingsgrav». Eller rettere sagt, det som var igjen av den – de naglene og spikrene som har holdt den sammen. En vognfading ligner litt på et trebadekar eller toppen av en hestevogn og ble brukt til å begrave kvinner fra høyere sosiale lag i.

– Den gravskikken knytter seg til en bestemt og relativt kort periode rundt midten av 900-tallet. Derfor er det et veldig sjeldent funn, sier Croix.

– Vogngraven løftet funnet til en annen liga. Vi har ikke mange av denne typen på Fyn, forteller Lundø.

Nagler og spiker er ordnet i et system som gjør det mulig å gjenskape vognkarmen hvis den skal utstilles.

Restene av vogngraven ble funnet sammen med ett kvinnelig skjelett og andre funn.

Ulike begravelsesritualer

Gravplassen vitner om at begravelser har skjedd på forskjellige måter.

I noen av gravene kan man se at skjelettet har ligget i en kiste fordi det er en svart kant rundt det.

I andre graver ser det ut som om skjelettet har blitt svøpt i et klede eller lagt direkte i jorden. Det finnes også graver hvor det ser ut som om skjelettet har blitt brent.

– Vi vil gjerne finne ut om dette skjedde samtidig. Er det noen som ble brent mens andre ble begravet i kister? Eller stammer gravene fra forskjellige perioder? sier Lundø.

Sammen med skjelettene er det også funnet brente knokler, og dette åpner for en rekke spørsmål om begravelsesritualer:

Er det dyreknokler, eller stammer de fra mennesker? Har de brent og ofret under begravelsen, eller skjedde dette etterpå?

– Noen mener at trellen – altså slaven – ble brent og begravet sammen med sin herre, forteller Lundø.

I vikingtiden var danskene åsatroende og trodde derfor at de raskere kom til Valhall hvis de ble brent. Derfor er ideen med å brenne trellen at vedkommende kommer til Valhall først og kan gjøre det klart til sin herre.