En gruppe nye studenter står utenfor Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Vestfold.
De har nettopp møtt hverandre, men blir godt kjent gjennom et rebusløp arrangert av barnehagelærerstudiet de nettopp har begynt på.
– Jeg har alltid visst at jeg vil bli barnehagelærer, og jeg vet at jeg kommer til å trives, sier Stine Olsen (20).
Men det er ikke mange som henne, for stadig flere studieplasser står tomme.
Tall fra Samordna opptak viser at 24 barnehagelærerstudier ved ni ulike universiteter eller høgskoler, har ledige plasser etter årets studiestart.
I år var det planlagt 2657 studieplasser, men hvor mange av plassene som fylles opp, gjenstår å se. Det avhenger av hvor mye lærestedene overbooker og hvor mange som takker nei til tilbud om studieplass.
– Mye negativ omtale
Programleder ved barnehagelærerutdanningen på USN, Maria Heiland, er bekymret over tallene.
– Det går utover oppveksten til barna, for vi vet at de første leveårene er de viktigste, og da trenger vi kvalifisert personell i barnehagene.
Universitetet har ennå ikke fylt opp plassene ved noen av de seks barnehagestudiene i Drammen, Notodden, Porsgrunn og Horten.
– Hva kan være grunnen til de lave søkertallene?
– Det har vært mye negativ omtale av barnehagene, både om lav bemanning og lav lønn. Jeg får av og til høre betegnelsen «barnehagetante».
Hun tror flere ikke helt forstår hva det å være barnehagelærer går ut på, og påpeker at de også må være ledere i barnehagen, noe som er en krevende jobb.
På to år har antallet studenter sunket med 51 prosent på heltidsstudiene og 36 prosent for deltidsstudiene, forteller visedekan, Kjetil Reier-Røberg.
– Det er dramatiske tall. Vi er spesielt bekymret for samfunnsoppdraget vårt som nettopp er å utdanne kvalifiserte barnehagelærere, sier han.
13,5 barn per barnehagelærer
Utenfor universitetet i Horten sitter fire kommende barnehagelærere og diskuterer en av oppgavene de har fått i rebusløpet: Bør ansatte i barnehagen leke?
– Hvis du som voksen ikke liker å leke, bør du kanskje ikke bli barnehagelærer, sier Pål Stefan Brekke (36) og titter på de andre med et spørrende blikk.
– Ja, men noen ganger må du også stille deg på utsiden av leken for å la barna leke med hverandre, svarer Stine Olsen.
Lek med barna er viktig, konkluderer studentene. Likevel er det ikke sikkert at de får tid til det, for hverdagen i barnehagen er travel og ansatte opplever at tiden ikke strekker til.
Ifølge Utdanningsdirektoratet er det i snitt 13,5 barn per barnehagelærer, og bare to av ti barnehager har full bemanning hele arbeidsdagen.
Bemanningsnormen for barnehager krever at minst én ansatt skal være til stede per tre barn under tre år og per seks barn over tre år. Pedagognormen krever at det skal være minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år og per 14 barn over tre år.
Stine Olsen synes ikke noe om de dystre tallene og mener at flere bør søke seg til å bli barnehagelærer, men Pål Stefan Brekke tror at den kritiske situasjonen er nødvendig.
– La det bare rase, da kan det hende vi endelig forstår at noe må skje, sier han.
– Vi må gjøre mer
Lav lønn til barnehagelærere er som studentene tror, blant årsakene til de tomme studieplassene, mener 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.
Ifølge Utdanningsforbundets lønnskalkulator kan nyutdannede barnehagelærere regne med en årslønn på 507.000 kroner i en offentlig barnehage, og 513.000 kroner i en privat barnehage.
Likevel er bildet mer komplisert enn som så.
– Det er ingen hemmelighet at det er hardt å jobbe i barnehage. I tillegg ser vi at stadig flere slutter i yrket tidlig.
Nestlederen tror likevel at det er mulig å snu trenden dersom arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider og følger regjeringens strategi for rekruttering.
– Noen kommuner lokker med rekrutteringsstipend og dekker utdanning, så det er mange som gjør mye, men vi er nødt til å komme sammen og gjøre enda mer sånn at yrket blir attraktivt for flere.
Publisert 20.08.2024, kl. 17.14