Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Flytårnområdet på Fornebu er i ferd med å utvikles til et sentrumsområde rundt det gamle flytårnet. Det skal bli et levende, variert, grønt og klimasmart område med liv mellom husene. (Foto: Judith Thomsen / Sintef)

Fornebu går foran når byene våre skal bli klimanøytrale. Området er et av mange pilotprosjekter i Norge som viser hvordan en slik omstilling kan skje i praksis.

I fremtidens byer må utslipp av klimagasser ned. Å planlegge og utvikle byområder med  null utslipp er derfor helt sentralt for å nå slike mål. 

Dette har forskerne ved FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) jobbet med i snart åtte år.

Mål om null utslipp av klimagasser

 – Våre pilotprosjekter er testområder for nullutslippsområder, forteller Sintef-forsker Marianne Kjendseth Wiik. Hun er en av forfatterne bak den nye rapporten.

I disse områdene har forskerne testet nye løsninger for bygging, drift og bruk av arealer. Testingen foregår i samarbeid med fagpersoner, eiendomsutviklere, kommuner, energiselskaper, grunneiere og brukere. Målet er alltid null utslipp.

Et nullutslippsområde er definert som «en gruppe sammenkoblede bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område».

Målet er null utslipp av klimagasser i disse områdene rundt om i Norge, ifølge forsker Marianne Kjendseth Wiik ved Sintef. (Foto: SINTEF)

De elleve pilotområdene eies av senterets samarbeidspartnere, primært kommuner. Kun ett av disse eies av en privat eiendomsutvikler. 

Pilotprosjektene omfatter både nye og etablerte områder som skal oppgraderes og videreutvikles. Alle partnerne har satt seg som mål å teste ut konseptet i prosjektet.

Pilotprosjektene består av følgende områder:

• Tre boligområder med offentlig infrastruktur: Zero Village Bergen, bydelen Ydalir i Elverum og Lø i Steinkjer.
• Fem byutviklingsområder: Furuset, Sluppen, Nyhavna, Bodø og Fornebu.
• Tre campusområder: NTNU Campus Gløshaugen, Campus Evenstad og Mære landbruksskole.

Alle disse områdene har betydelige forskjeller i arealstørrelse, funksjoner, type bygg, beliggenhet og hvor langt de har kommet i utviklingen.

Kreativitet står sentralt 

Bærum kommune har utpekt Fornebu inkludert Flytårnområdet som nullutslippsområde. De bygger ut den gamle flyplassen med flere bydeler, skoler, helsestasjoner og næringsliv. 

Kommunen har vært et pilotområde siden oppstarten av forskningssenteret FME ZEN. De har dermed tilgang til oppdatert fagkunnskap. I samarbeidet med forskerne tar de del i diskusjoner og beslutninger for dette store byutviklingsprosjektet.

– At målene lå på plass fra første dag, har hatt stor betydning for valgene vi tok da vi startet utviklingen av disse områdene, forteller landskapsarkitekt Karen Gunleiksrud. 

Hun er prosjektleder for planlegging av byplangrep for flytårnområdet. Begrepet byplangrep handler om å tegne opp gatene, parkene, byrommene og en fremtidig barnehage.

– Å bestille innovative løsninger er utfordrende 

Kommunens første steg på veien mot å skape et nullutslippssamfunn på Fornebu var byggingen av Oksenøya senter Treklang. Unge og gamle ble samlet på et område med både barneskole, barnehage og bo- og behandlingssenter. 

Oksenøya er også pilot i et program for bærekraft. I det har de egne kriterier for nullutslippsbygg.

På Oksenøya er det montert et stort solcelleanlegg på flere tak og fasader. Det fungerer som et fellesanlegg. Det gjør det mulig med utveksling av energi mellom bygninger. Ellers er det utstrakt bruk av grønne tak, lavkarbonbetong og trekonstruksjoner.

Å bestille de innovative løsningene er noe av det vanskeligste i slike store prosjekter. Det mener Camilla Torp, leder for bærekraft og installasjon i Bærum kommune Eiendom. 

– Utviklingen går så raskt og byggeprosesser tar tid. Når de tekniske systemene blir så avanserte som de har blitt her, så kreves det en spesiell kompetanse for få alt til å samkjøre og få ut det ønskede potensialet. Dette er til tider krevende å følge opp, sier hun.

Bilbruken må ned

Null utslipp på området ved flytårnet på Fornebu betyr at det må bli mindre bilkjøring til skolen og området. Derfor er det verken satt av plass til parkering eller slippsone foran skolen. 

Det har likevel vært nødvendig å gjeninnføre slippsonen i en periode. Det har vært av hensyn til praktisk logistikk og sikkerhet for brukerne av byggene.

– Vi må ta grep for å redusere bilkjøring for å nå de målene kommunen har satt seg for Fornebu, sier Karen Gunleiksrud.

På initiativ fra forskerne har kommunen også vedtatt en kommunedelplan for hele Fornebu.

Beregnet klimagassutslipp

Gunleiksrud forteller at kommunen har tenkt nullutslipp fra første møte. Ofte kommer dette perspektivet inn senere i prosessen. Da kan det være for sent. 

Tidlig innsikt i hvor de største utslippene befinner seg, gjør det enklere for alle involverte å ta informerte valg i planleggingen og gjennomføringen.

– Det er første gang vi har gjennomført beregninger av klimagasser på overordnet plannivå, sier Karen Gunleiksrud.

Forskerne bidro dermed til at prosjektledere kunne ha et faglig grunnlag for å ta grep. Gunleiksrud forteller at det har vært svært nyttig å ha et slikt grunnlag i diskusjoner om mulighetene for området. Beregningene for klimaregnskap har påvirket løsningene i stor grad.

Det gjelder også de historiske bygningene i Flytårnområdet. For eksempel blir brannstasjonsbygningen stående. Den blir integrert i fremtidig bebyggelse for å bidra med stedsidentitet og historisk dybde.

Flere barrierer 

For byutviklerne i kommunen tok det tid å venne seg til et forskningsprosjekt og å kommunisere med forskere.

– Med FME ZEN fikk vi et mål som vi ikke visste hva innebar. Vi opplevde at det tok lang tid før vi skjønte hvordan vi kunne få det beste ut av det, forteller Karen Gunleiksrud.

– Samtidig har det bidratt til å sette tankegangen om nullutslipp på agendaen i større grad. Vi har fått noe mer tyngde for det vi skal gjøre videre, legger Camilla Torp til.

For nullutslippsområder finnes mange forskjellige systemer for sertifisering. Disse har samme mål, men ulik fremgangsmåte. 

– Som kommune trenger vi metoder for å velge de gode, miljøvennlige løsningene som gir oss resultatene vi er ute etter, og ikke nødvendigvis et stempel på at vi har vurdert litt av alt, sier Torp.

Hun gir et eksempel: Man kan dokumentere klimagassutslipp etter ulike metoder, men det viktigste er å få svar på konkrete planer: Skal vi ha kjeller eller ikke? Skal vi bruke tre eller betong for at det vi bygger totalt sett skal gi lavest mulig miljøbelastning?

Samfunnsnytten av samarbeidet mellom forskere og byplanleggere er likevel stor, mener Gunleiksrud.

– For oss betyr det at vi kan underbygge argumenter. Det gir oss et pressmiddel til å nå ambisjonene. Vi får verdifull kompetanse inn i prosjektet.

Vellykkede tiltak demonstrerer levedyktighet 

I løpet av de åtte årene med prosjektet har samfunnsendringer og markedsutvikling påvirket disse ambisiøse prosjektene.

Marianne Kjendseth Wiik forklarer at høye renter og økte kostnader gir utfordringer for innovasjon. Når alt blir dyrere, så er ikke alltid små og mellomstore partnere like interessert i å forplikte seg. 

De er ikke alltid klare til å gå i gang med ny teknologi og arbeid med å redusere utslipp. Forskeren mener insentiver og støtte kan motivere markedet til å satse mer på avanserte energiløsninger i byutvikling.

– I tillegg kan inspirasjon gjennom pilotprosjekter påvirke fremtidige markeder betydelig, mener hun.

– Vellykkede tiltak skaper presedens for å benytte avanserte energiløsninger i byutvikling. Det inspirerer til lignende initiativer og fremskynder aksept i markedet. Dette krever nye forretningsmodeller som effektivt støtter nyskapende løsninger, sier Kjendseth Wiik.

Referanse: 

Judith Thomsen, Marianne Kjendseth Wiik mfl.: Insights into ZEN pilot projects: An overview and experience summary. SINTEF akademisk forlag, 2024.