På lynkartet på yr.no, en tjeneste fra Meteorologisk institutt og NRK, kan man følge med på hvor det lyner. (Bilde: Skjermdump)
Lyn dukker opp på lynkartet nærmest umiddelbart. Hvordan vet fagfolkene hvor det lynte?
Kanskje fulgte du med på lynkartet på yr.no i starten av denne uka. Det braket løs i flere deler av landet.
Prikker dukker opp på lynkartet bare noen sekunder etter du ser det blinke på himmelen. Hvordan klarer ekspertene å fange opp hvor det lyner i Norge til enhver tid?
Det er Meteorologisk institutt som driver lynobservasjonene i Norge.
Vegar Kristiansen forteller hvordan lyn registreres. Han er avdelingsleder ved Meteorologisk institutt og har ansvaret for lynsensornettverket.
Et nettverk av sensorer
Lynkartet er basert på et nettverk av sensorer som kan registrere lynaktivitet, forteller Vegar Kristiansen.
– Det er ikke som en temperatursensor som måler en fysisk verdi. Det er sensorer som registrerer endringer i elektriske og magnetiske felt i atmosfæren, forklarer Kristiansen.
Data fra flere sensorer sammenstilles for å finne posisjonen til lynet.
– En må finne en signatur av det samme lynet i datasett fra ulike sensorer. Det brukes for å si at det var et lyn og omtrent posisjonen.
Er plassert på bakken
Det er ikke satellitter på himmelen eller tusenvis av målere på hvert lille sted som registrerer lynene.
Det er 16 sensorer som samler inn dataene som ligger bak lynkartet.
– De er plassert på bakken, ofte på litt høyereliggende steder som på fjelltopper, rundt i hele Norge, forteller Kristiansen.
Sensorene har ganske stor rekkevidde.
– Kvaliteten på dataene er veldig dårlig helt inntil sensoren hvis det lyner. Du har en god sone fra 20 kilometer og ut til 300 kilometer. Så går resultatet nedover, men du kan fortsatt registrere lyn på ganske lang avstand, sier Kristiansen.
Det samme lynet må registreres med minst to sensorer for å få en nokså nøyaktig posisjon.
Hvert enkelt lyn har en egen signatur, og systemet må finne ut hvilke signaler som stammer fra samme lyn, sier Kristiansen.
Et signal blant bakgrunnsstøy
Sensorene registrerer endringer i elektriske og magnetiske felt.
– Stort sett er omgivelsene full av støy i disse feltene. Når det lyner, endrer det seg betraktelig og du får en tydelig signatur.
Lyn skaper en puls som brer seg som ringer i vann. De brer seg ut til alle kanter fra lynet.
– Når pulsen kommer forbi sensoren, fører det til at sensoren genererer strøm som gjøres om til et digitalt signal og sendes til en prosessor.
Om det er mye støy og lynet skjedde langt unna, blir det vanskeligere å skille signalet fra bakgrunnsstøyen.
Bakgrunnstøyen stammer fra strømlinjer, radiokommunikasjon, basestasjoner og annet vi har rundt oss.
Triangulering
For å finne ut hvor lynet oppstod, sammenstilles data fra flere sensorer for å triangulere en posisjon.
Kristiansen forklarer hva det går ut på.
– Hvis du har tre sensorer som står i en perfekt trekant, og lynet er midt inni, vil signalet spre seg fra midten og treffe sensorene til lik tid og med lik kraft.
Da er det lett å se signalet og beregne posisjonen til lynet.
I virkeligheten vil lynet skje nærmere en sensor enn en annen, og signalet vil nå ulike sensorer til litt ulik tid og med ulik styrke.
Dette brukes til å beregne hvor lynet skjedde. Jo flere sensorer du kan ta i bruk, jo lettere blir det å vite posisjonen.
Kan ikke zoome helt inn på verandaen
Algoritmer brukes for å finne det samme lynsignalet i ulike datasett og til å sammenstille de.
Posisjonen som beregnes, har en viss usikkerhet ved seg. Usikkerheten kan være større eller mindre.
– Det er grunnen til at vi ikke ønsker å få ned kartvisningen til å vise huset ditt eller verandaen din. Da er det stor sannsynlighet for at det ikke blir riktig, sier Kristiansen.
Det handler om matematisk presisjon, sier han. Du kan vise en temperatur med 17 desimaler. Men hvis du bare har målt temperaturen med en nøyaktighet på to desimaler, blir resten falskt.
Nøyaktigheten på observasjonene er i dag rundt 500 meter.
Presisjonen har blitt bedre
Det har foregått registreringer av lynnedslag i Norge lenge. På 1960 og 70-tallet var det allerede ganske mange lyntellere utplassert, ifølge en tidligere artikkel fra Teknisk Ukeblad.
Automatisk lynregistrering kom i gang på slutten av 70-tallet i Norge, ifølge SINTEF. Tidligere var nettverket eid av Statnett før Meteorologisk institutt overtok i 2016.
Kvaliteten på sensorene og dataene har økt jevnt og trutt, sier Kristiansen.
Det er mange som ønsker å kjøre maskinlæring og se på om det har vært mer lyn i et område, eller hvor er det mest lyn, sier Kristiansen. Men siden det nå kan registreres flere lyn mer nøyaktig, er det ikke så lett å sammenligne.
– Det har skjedd en stor endring som har vært positiv for sluttbruker.