I sameiet til Oddbjørn (83) bor det barn i én av 106 leiligheter. – «Eldreghettoene» er et gigantisk sosialt eksperiment, sier forsker

1 month ago 22

Oddbjørn Skredderberget (83) bor i et sameie på Kolbotn, som er et knutepunkt på toglinja fra Oslo til Ski, sør for Oslo.

Fra vinduet sitt kan han se ut på en lekeplass. Men den er sjelden i bruk. Av de 106 leilighetene i sameiet, er kun én bebodd av en barnefamilie. Slik er det også i de andre sameiene i området, forteller 83-åringen.

– Det er ikke barnefamilier her.

– Hver gang jeg hører at barn leker der ute, blir jeg så glad. Da er det liv igjen.

– Men det er bare midlertidig, fordi her er det bare barnebarn som er ute og leker sammen med besteforeldrene sine.

Prisen skyver unge ut

Eldrebølgen nærmer seg, og flere norske kommuner er bekymret. Hvordan skal de klare å levere gode helse- og omsorgstjenester når vi om få år blir færre personer som skal ta vare på et langt større antall eldre?

De som nærmer seg pensjonsalderen og bor i eneboliger i spredtbygde strøk, oppfordres til å flytte til sentrumsnære områder.

Dette gjør det mer praktisk for kommunene å nå alle dem som ønsker eller må bo hjemme lenger.

Mange kommuner er i gang med å bygge seniorleiligheter.

Men det dukker også opp stadig nye leilighetskomplekser som i utgangspunktet ikke er ment bare for seniorer, men som likevel blir rene eldreghettoer.

I regjeringens eldrereform ønsker den seg «levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner».

Men når byggingen av disse lokalsamfunnene overlates helt til private aktører, så skyter prisen i været. Da er det først og fremst eldre som har god råd og en eiendom å selge, som har penger til å kjøpe dem, mener forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Blir virkelig lokalsamfunnene så levende når de fleste som bor der, nærmer seg slutten av livet? Dette spørsmålet reiste disse forskerne på et seminar nylig.

– Vi vet for lite om konsekvensene

Forskere frykter at «eldreghettoer» ikke gir så god livskvalitet for eldre.

Maria Kjellesvik skal finne ut hvordan eldre opplever å bo på steder hvor det er mange andre eldre.

–Dette er et gigantisk sosial eksperiment. Vi vet for lite om konsekvensene, sier forsker Ruth Kjærsti Raanaas ved NMBU. Hun er professor ved Institutt for folkehelsevitenskap.

NMBU setter nå i gang forskning nettopp på denne utviklingen.

Stipendiat Maria Kjellesvik skal i gang med å intervjue eldre som bor i slike leilighetskomplekser. Hun håper å få vite mer om hvordan de opplever å bo der, hvordan de bruker nærområdet og om de føler sosial tilhørighet.

Boligen betyr mye

– Vi vet at sosial deltakelse og sosial støtte er viktig i alderdommen, fordi det motvirker isolasjon og ensomhet. Men det er jo ikke sånn at folk nødvendigvis blir venner selv om de bor i samme blokk, påpeker Raanaas.

Teorier om aldring peker på at eldre generelt engasjerer seg mindre i omgivelsene og samfunnet rundt seg, forteller hun.

Det som skaper mening for eldre, er ofte å gjøre det de er vant til å drive med.

– I undersøkelser om livskvalitet i alderdommen, kommer boligen høyt opp blant eldre. For mange er mening knyttet til det å holde hjemmet i orden. Hjemmet er en viktig arena for identitet og tilhørighet, sier Raanaas.

I tøfler til polet og apoteket

Når du flytter i leilighet, blir livet annerledes.

Å måtte omstille seg slik at man ikke lenger har mulighet til å drive med det som tidligere har vært en stor del av livet, kan i seg selv være utfordrende, mener forskere.

Hvis det først og fremst er underholdning og kultur det legges til rette for i disse nye boligområdene, blir spørsmålene hva slags muligheter de eldre har til å drive med ulike og dagligdagse, meningsfylte aktiviteter, sier Raanaas.

– Vil vi oppnå aktiv aldring i samfunnet når man, litt satt på spissen, kan gå i tøflene både til polet og til apoteket? Eller vil de eldre rett og slett kjede seg?

Er aktiv aldring å kunne gå i tøflene til polet og apoteket? spør Ruth Kjærsti Raanaas.

Kaller Kolbotn for Gamlebyen

I 2018 var Oddbjørn Skredderberget med på å starte et eldreopprør, der han døpte postnummer og hjemsted om fra 1410 Kolbotn til «1410 Gamlebyen».

– Vi mente at det var på tide å tenke nytt.

– Vi var en gruppe beboere som hadde flere møter med kommunen. Der tok vi opp flere spørsmål, blant annet hvordan sammensetningen av befolkningen på Kolbotn hadde blitt.

Skredderberget opplevde ikke politikerne som så lydhøre den gang. Men etter at det ble politisk skifte i kommunen, ble det en viss nytenkning, mener han.

– Jeg tror nok at de har forstått ting etter hvert. Men det har ikke skjedd noe med sammensetningen av befolkningen.

Skredderberget tror at det først og fremst har noe med prisen på boligene å gjøre.

– En 90 kvadratmeter stor leilighet i dette sameiet går for mellom syv og åtte millioner kroner. Da må mange barnefamilier se seg om etter andre alternativer.

Mangler parkeringsplasser

For dem som er spreke, er det rikelig med muligheter for å være sosial på Kolbotn, mener 86-åringen.

– Det som blomstrer mest her, er kafélivet.

Baker Nordby er et populært møtested for eldre på Kolbotn.

– Tirsdag er det gågruppe, etter det møtes vi på Espresso House. Onsdag er det seniorakademi, etterpå går vi på kafé og drikker kaffe og spiser litt. Lørdag er det en del som møtes på Baker Nordby, forteller han.

Han tror at de eldre på Kolbotn som har god helse, lever gode liv.

– Vi har alt vi trenger her. Det er fem-seks minutter å gå til lege og tannlege. Sånn sett er det veldig fint å bo så sentrumsnært.

Noen blir isolerte

For dem som ikke er så spreke, er det et problem at det er få parkeringsplasser, mener Skredderberget.

– Fylkeskommunen og sentrale myndigheter pålegger at nye boligområder skal ha begrenset med parkeringsplasser. Det er vel og bra at man vil bilbruken til livs. Men det har også en bakside, påpeker han.

– Mange eldre sliter med at det er så få gjesteplasser her. Samtidig vet vi at det å ha samvær med andre mennesker, er positivt. Men det er en begrensning i seg selv når familien ikke kan komme på besøk fordi de ikke får parkert bilen.

– Vi har en plan

Cecilie Dahl-Jørgensen Pind er ordfører i Nordre Follo kommune, hvor Kolbotn ligger. På seminaret i regi av NMBU sa hun at hun tror flere og flere utbyggere nå blir mer opptatt av gode nærmiljøer for alle. Sosial bærekraft, kalles det på ekspertspråk.

Flere utbyggere er opptatt av sosial bærekraft, mener Cecilie Dahl-Jørgensen Pind. Hun er ordfører i Nordre Follo

– Det er en utfordring for oss som reguleringsmyndighet at vi ikke kan stille krav inn i prosjekter som ikke er våre egne, sier Pind.

–Vi kan ønske oss en miks i boliger, men vi kan for eksempel ikke bestemme at en viss andel skal være leie til eie. Jeg opplever likevel at flere utbyggere er mye mer opptatt av dette med sosial bærekraft nå enn for bare tre-fire år siden.

I den siste fasen av sentrumsutviklingen har Nordre Follo lagt større vekt på variasjon i boligtyper, forteller hun.

– Vi har en plan. Vi planlegger for at vi skal ha et liv for andre enn eldre i det samme området og ønsker å tiltrekke oss flere barnefamilier.