Slik bruker Kina pandaer som diplomatisk verktøy

Tirsdag varslet den finske dyrehagen Ähtäri at de kommer til å levere to pandaer tilbake til Kina.

Finland fikk pandaene på utlån fra Kina i 2018, som en gave etter statsbesøket til president Xi Jinping.

Avtalen var at pandaene, som heter Lumi og Pyry på finsk, skulle få bo i Finland i 15 år.

Men pandaer er dyre i drift. De kostet faktisk dyrehagen over 17 millioner kroner årlig.

Nå har ikke dyrehagen lenger råd til å ha pandaene boende hos seg, ifølge Reuters. De leveres tilbake i november i år.

Det er dyrehagen selv som har besluttet å levere pandaene tilbake. En talsperson for det finske utenriksdepartementet sier til BBC at myndighetene ikke var involvert i dette og at tilbakeleveringen trolig ikke påvirker forholdet med Kina.

«Pandadiplomati»

Kina har lenge gitt og lånt ut pandaer til andre land som en diplomatisk gest, både nære allierte og konkurrenter.

Praksisen kalles «pandadiplomati», og har lange røtter.

Faktisk kan fenomenet ha eksistert så langt tilbake som 600-tallet, da Tang-dynastiet regjerte i Kina, ifølge BBC. Keiserinne Wu Zeitan skal da angivelig ha donert to pandaer til Japan.

– Pandaene blir gjerne gitt i sammenhenger der man ønsker å kaste ekstra glans over noe, varme opp et forhold eller å belønne et land man har et godt forhold til, sier Hans Jørgen Gåsemyr.

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Pandadiplomatiet har endret seg med årenes løp. Tidligere var det sånn at pandaene ble donert. Nå har Kina gått over til å låne ut pandaene, for å bevare eierskap. Lånetiden har også blitt kortere, sier Gåsemyr.

Iver B. Neumann er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Han sier at Kina bruker pandaene til merkevarebygging.

– Hvert eneste menneske som kommer til dyrehagen og ser den pandaen, vil jo få med seg at den er fra Kina. Da fester Kina seg i folks bevissthet. Og når du ser en panda tenker du gjerne at den er snill og grei, sier han.

Det kan bidra til at pandaene skaper positive assosiasjoner til Kina, tror han.

Markerte slutten på 25 års stillhet

«Pandadiplomatiet» skjøt for alvor fart etter at kommunistiske Folkerepublikken Kina ble stiftet i 1949.

I 1957 ga Kinas daværende leder Mao Zedong en panda til Sovjetunionen. Det var en gave for å markere at det var 40 år siden Oktoberrevolusjonen i Russland, da bolsjevikene grep makten og senere dannet Sovjetunionen.

To år senere fikk de enda en panda, nok et ledd i Kinas satsing på styrke forholdet med ideologisk allierte land. Mellom 1965 og 1980 ga Kina også bort fem pandaer til Nord-Korea, en annen alliert.

I tillegg har land som USA, Storbritannia, Canada og Frankrike fått pandaer av Kina.

En viktig milepæl ble nådd i forholdet mellom USA og Kina i 1972. Etter 25 år med stillhet og ingen diplomatiske forbindelser begynte landene igjen å snakke med hverandre.

Etter at president Richard Nixon besøkte Kina fikk USA to pandaer som gave. Pandaene ble et viktig symbol for at de steile frontene mellom landene tok slutt.

Ba om å få pandaer tilbake

Men pandadiplomatiet med USA har også vært turbulent, og preget av spenningene som har oppstått med Kina gjennom årene.

I 2010 ble to pandaer tilbakekalt fra USA av Kina, like før et planlagt møte mellom USAs president Barack Obama og den tibetanske religiøse lederen Dalai Lama.

USA fikk to nye pandaer i år, som nå bor i dyrehagen i San Diego i California. Det var første gang på 21 år at nye pandaer ble gitt til USA av Kina.

– Kina ønsker å bli anerkjent og gjenkjent. Du kan bruke pandaene som en indikator på når forholdet mellom USA og Kina har vært bra og dårlig, sier Neumann.

Men pandadiplomatiet er mindre viktig for Kina nå enn det var tidligere, mener han.

– Kina har mye mer penger og er mye mer til stede i verden i dag, og har fått mange flere strenger å spille på, sier Neumann.

Kravstore dyr

Finland er ikke det første skandinaviske landet som har fått pandaer fra Kina. Siden 2019 har det også bodd to pandaer i dyrehagen i København. De skal totalt bo der i 15 år.

Men det er ingen enkel oppgave å ha en panda boende hos seg. De spiser kun bambus, som ikke vokser naturlig mange steder i verden. I tillegg krever de mye oppfølging.

– Det er ikke et enkelt dyr å ta vare på, og de er kravstore. Mye må ligge til rette for at en panda faktisk blir gitt i gave. Diplomatiet spiller en rolle, men det praktiske rundt er også viktig, sier Gåsemyr.

I tillegg må landene betale en årlig sum til Kina for å ha pandaene. Danmark betaler omtrent 10 millioner kroner årlig.