Dokument nr. 15:2026 (2023-2024)
Innlevert: 10.05.2024
Sendt: 13.05.2024
Besvart: 21.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Vil statsråden vurdere om en person som i en rettsinstans er fratatt retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden, men som har anket dommen, også midlertidig kan fratas denne retten inntil rettskraftig dom foreligger, og vil statsråden bidra til å få oversikt over om bestemmelsen om å frata en person slik rett anvendes i tilstrekkelig grad og sørge for at muligheten for å frata en person slik rett gjøres bedre kjent?

Begrunnelse

Det vises til dokument nr. 15:1776 (2023-2024) og statsrådens svar på spørsmål stilt i dette.

I rettssaken som omtales i ovenstående dokument har vedkommende fått sin dom i Hordaland tingrett, og ble blant annet fradømt retten til å være trener for jenter under 18 år over en periode på fem år. Dommen er anket, og mannens forsvarer har opplyst til NRK at hennes klient ikke har tatt stilling til hvordan han vil forholde seg til trenergjerningen i påvente av rettskraftig dom. Det fremstår som problematisk at en person som er dømt i en rettsinstans skal kunne gjenoppta en slik trenergjerning i påvente av en ankesak, og det vil være ønskelig å få vurdert om loven bør endres slik at det også bør være mulig å midlertidig å frata noen som er dømt i en rettsinstans retten til å gjenoppta sin virksomhet eller aktivitet inntil rettskraftig dom foreligger. Hensynet til at barn og unge kan være trygge på sine fritidsarenaer og muligheten for å kunne forebygge seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten bør veie tungt i slike saker.

Uttalelser både fra politiet og advokater i denne saken kan tyde på at muligheten for å frata noen retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i saker som denne ikke er godt nok kjent. For å beskytte barn og unge i idretten og på deres fritidsarenaer bør det vurderes om dette kan gjøres bedre kjent for aktører både innen idrett og andre fritidsaktiviteter og også for politi og andre som håndterer slike saker i rettssystemet.

Statsråden skriver i sitt svar på tidligere stilt spørsmål at hun på nåværende tidspunkt ikke kan uttale seg om hvorvidt straffelovens § 56 anvendes i tilstrekkelig grad overfor personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn og unge fordi det ikke foreligger retningslinjer eller enkelt tilgjengelig data som kan si noe om bruken av rettighetstap i slike saker. Når det fremstår som om det er usikkerhet knyttet til muligheten for å frata noen retten til å utøve en virksomhet eller aktivitet i fremtiden, vil det være nyttig å få på plass en slik oversikt og også retningslinjer for bruken av denne bestemmelsen. En slik oversikt vil kunne danne et godt grunnlag for et videre arbeid med å sikre barn og unge en trygg fritid.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg ikke kan kommentere enkeltsaker, eller håndteringen av disse.

Et rettighetstap trer i kraft den dagen dommen er endelig, det vil si rettskraftig, jf. straffeloven § 58 første ledd. Straffeloven gir ikke hjemmel for midlertidig suspensjon av rettigheter i påvente av rettskraftig dom. Å sikre at barn og unge er trygge på sine fritidsarenaer, er uten tvil et viktig hensyn. Dette må imidlertid avveies mot hensynet til den påståtte lovbryterens rettssikkerhet. Et rettighetstap etter straffeloven § 56 er å anse som straff, og kan ha svært inngripende konsekvenser for den det gjelder. Den påståtte lovbryteren må derfor sikres en betryggende behandling av spørsmålet om rettighetstap skal ilegges.

Så har politiet noen andre hjemler for å kunne varsle enkelte aktører, i pågående straffesaker. Politiet har med hjemmel i politiregisterloven § 27, adgang til på eget initiativ å utlevere opplysninger for å forebygge kriminalitet. Jeg vil videre nevne at bruker av tidligere utstedt politiattest kan be om å få utlevert nye opplysninger av betydning i tilfeller hvor det blir kjent at en trener er involvert i en straffesak, jf. politiregisterloven § 43. Hverken §§ 27 eller 43 forutsetter at det foreligger en rettskraftig dom, dvs. at det kan gis opplysning også om verserende saker. Jeg forutsetter at disse hjemlene benyttes der det er hensiktsmessig.
Vi må til enhver tid vurdere om innretningen på de reglene vi har er gode nok. Departementet arbeider derfor blant annet med å forberede en høring av ulike forslag til endringer i politiattestordningen, og har god doalog med idretten om dette.

Adekvate strafferettslige reaksjoner er en forutsetning for at strafforfølgningen skal virke preventivt og bidra til redusert kriminalitet, og er derfor et av de generelle målene som er satt for straffesaksbehandlingen. Påtalemyndigheten er uavhengig i den enkelte sak. Som jeg påpekte i mitt svar 23. april er straffeloven § 56 et viktig virkemiddel å benytte.