Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 03.06.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

I spørretimen onsdag 22. mai utfordret jeg statsråden på hvilke umiddelbare tiltak som vurderes for å bekjempe vold mot og drap på kvinner. Statsråden trakk frem en rekke ting under spørretimen, og avslutningsvis pekte hun til lovendringen som ble vedtatt desember 2023, slik at politiet eller påtalemyndigheten kan beslutte å bruke omvendt voldsalarm. Statsråden nevnte videre, og jeg siterer: «Den endringen trådte i kraft 8. april i år etter at vi hadde fått fart på det, og der ser vi allerede resultater. Jeg skal ikke referere nøyaktig tall nå, i frykt for å si feil, men det har allerede vært en stor økning i hvordan det brukes ute i politidistriktene».
Det er helt forståelig at statsråden ikke hadde disse tallene ferskt i minnet under den muntlige spørretimen, så jeg benytter meg av muligheten til å be henne svare skriftlig.

Emilie Mehl: Utvidet bruk av omvendt voldsalarm er en viktig del av regjeringens samlede innsats mot vold i nære relasjoner.

Frem til 8. april ble omvendt voldsalarm kun idømt sammen med kontaktforbud jf. straffelovens § 57. Det var 15 personer som gikk med omvendt voldsalarm den dagen lovendringen trådte i kraft.

Etter lovendringen 8.april har antall som går med fotlenke som følge av at de er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll, økt til 20 personer (en økning på fem, pr. 24.5.24). Videre har lovendringen som ga politiet hastekompetanse til å ilegge besøksforbud med elektronisk kontroll resultert i at 34 personer nå går med omvendt voldsalarm.

Det totalet antallet personer som pr. 24. mai er pålenket omvendt voldsalarm er dermed 54. Dette utgjør en økning på 39 aktive alarmer siden 8. april.