Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 21.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Alt i Prop 66L (2014-15), i pkt 6.3.2 vart eit arbeid med nye reglar varsla, og det var venta å kome sak på høyring i 2018.
I HR-2017-2078-A, i avsnitt 118 framhevar Høgsterett at det er eit «stort uløyst problem» at ei lita gruppe mennske manglar tilgang til heilt grunnlegande tenester i samfunnet. Høgsterett er tydelege på og at det er myndigheitene si oppgåve å sørge for å løyse problemet.
I høyringa i 2022 skriv UNE: «De kan da få tilgang til nødvendige rettigheter og tjenester hos norske myndigheter og enkelte norske tjenesteytere- f.eks. basale/grunnleggende banktjenester i Norge.» Og vidare: «Det er foreslått at også personer som har fått oppholdstillatelse på tross av at det foreligger tvil om identiteten, skal kvalifisere for nasjonalt ID-kort. UDI er enig i at også disse personene bør få nasjonalt ID-kort. Det gjelder både personer med beskyttelse og personer med opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38. På tross av at det er underliggende tvil om personens reelle identitet, er det denne identiteten som UDI har sendt innflyttingsmelding på til Folkeregisteret, og som personen dermed vil være registrert med i Norge. Vedkommende har oppholdstillatelse i Norge og skal leve i landet på linje med andre borgere.» Nasjonalt id senter skriv: «Nasjonale ID-kort uten reiserett til utenlandske borgere vil være et stort framskritt for å få en enhetlig identifisering av personer i Norge opp mot registrerte identiteter i Folkeregisteret. - Nasjonale ID-kort for utenlandske borgere med oppholdstillatelse eller oppholdsrett vil gjøre det vanskelig for en person å ha flere aktive identiteter i Norge, og dette vil bidra til å forebygge kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten.
- Den etablerte identiteten kan fortsatt være falsk, men en identitetsknytning etablert av pass- og ID-kort-myndighetene vil gi større tillit til at den fastsatte identiteten er riktig.
– Forslaget vil være med på å styrke aktørenes verifisering av fysiske personer mot registrerte identiteter (identifikatorer som fødselsnummer og d-nummer) i Folkeregisteret.
Ut fra et ID-faglig perspektiv håper NID at høringsforslaget vedtas og iverksettes så snart som mulig.»