Skolepengene våre skal ikke gå til krig

4 months ago 105

<-CELINA TRAN

Journalist og masterstudent i Irland

Det florerer av bilder og videoer av internasjonale studentdemonstrasjoner for fred på sosiale medier.

Vi har sett hundrevis av studenter i telt, gass-skyer i luften og bevæpnet amerikansk politi og motstandsbevegelser som slår og skyter studenter med gummikuler.

Ved Columbia University, UCLA og andre amerikanske universiteter ble det svært voldelig.

Også i Nederland og Frankrike har studentdemonstrasjonene vokst seg store.

Ved mitt universitet i Irland, Trinity College Dublin, har studentunionen fått en bot på over €214,000 for demonstrasjoner gjennom året.

Studentene har protestert mot universitetets samarbeid og investering i våpen og israelsk okkupasjon i Gaza og på Vestbredden.

Studentdemonstrasjonene har med andre ord spredt seg over hele verden.

Også i Norge ser vi at studenter viser solidaritet med det palestinske folket.

De aller fleste demonstrasjonene går fredfullt for seg. Men det er tydelig at unge mennesker over hele verden er villig til å risikere mye for å bli hørt.

Derfor spør jeg:

I stedet for å fjerne, bøtelegge, eller blindt kritisere studentene, kanskje det er på tide å sette seg ned og høre på hva de har å si?

Flere av studentene som tar del i demonstrasjon, både på Universitetet i Oslo og i resten av verden, krever akademisk boikott av Israel.

De krever at universitetene avslutter samarbeid med israelske institusjoner og universiteter, som Universitetet i Tel Aviv, som har støtteprogrammer for IDF-soldater.

De krever også at universitetet avslutter innkjøpsavtaler med selskaper som tjener på okkupasjonen i Gaza og på Vestbredden.

Studentene krever også at universitetet skal støtte oppbyggingen av palestinske utdanningsinstitusjonene som har blitt fullstendig ødelagte.

Universitetene i Norge er heldigvis mer åpne til dialog enn mange andre steder, men det er viktig å se demonstrasjonene som en helhet.

Det er også viktig at universitetene tar de fredfulle demonstrasjonene seriøst.

Som unge mennesker vil vi ikke at våre skolepenger og andre investeringer skal bli brukt for å støtte okkupasjon og utallige drap på uskyldige mennesker.

Så klart er utdanningsinstitusjonene avhengige av økonomisk støtte.

Men det er rent hykleri å si at man ønsker å «utdanne studenter med kunnskap, evne og vilje til å skape en bedre verden» uten at man selv tar ansvar for å bevare disse verdiene.

Gang på gang ser vi at studenter gjennom alle år har brukt kunnskapen og rollen sin i samfunnet til å stå opp for det som er riktig – og at det fungerer!

Som for eksempel The Greensboro Four i 1960 The Greensboro Four var fire afroamerikanske studenter som i 1960 protesterte mot raseskillepolitikken i USA ved å sette seg ned ved lunsjdisken på Woolworth's varehus i Greensboro, North Carolina. Dette var en fredelig protest mot at lunsjdisken var forbeholdt hvite. Handlingen deres markerte begynnelsen på "sit-in"-bevegelsen i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Protestene spredte seg raskt til andre steder i USA. Greensboro Four besto av Ezell Blair Jr. (senere kjent som Jibreel Khazan), David Richmond, Franklin McCain og Joseph McNeil. Demonstrantene ble møtt med vold fra både politi og sivile, men deres handling fikk stor oppmerksomhet og bidro til å inspirere andre til å kjempe for like rettigheter., som var en tidlig seier for borgerrettighetsbevegelsen i USA.

Soweto-opprøretSoweto-opprøret var en stor studentprotest som skjedde i Soweto, en bydel i Johannesburg, Sør-Afrika, i juni 1976. Protestene startet som en reaksjon mot den sørafrikanske regjeringens vedtak om å innføre afrikaans som et obligatorisk undervisningsspråk i skolene. Tusenvis av skoleelever samlet seg for å demonstrere mot denne politikken. Protestene ble møtt med brutal vold fra politiet, og mange demonstranter, inkludert barn, ble drept. Hendelsen ble et symbol på motstanden mot apartheidregimet i Sør-Afrika. i 1976 førte til nasjonale demonstrasjoner mot apartheid i Sør-Afrika.

Demonstrasjonene ved Kent State UniversityDemonstrasjonene ved Kent State University var protester som skjedde i mai 1970 som en reaksjon på president Nixon's beslutning om å utvide USA's militære støtte i Vietnamkrigen til Kambodsja. Protestene eskalerte til voldelige sammenstøt mellom studenter og politi, og endte i Kent State-massakren hvor fire studenter ble drept av Ohio National Guard. Dette forsterket anti-krigsbevegelsen og utløste en nasjonal debatt om regjeringens bruk av makt mot fredelige demonstranter. i 1970 førte til at millioner av studenter og sivile amerikanere begynte å demonstrere mot Vietnamkrigen, noe som var livsviktig for både amerikanere og vietnamesere.

Og nå i 2024 følger studenter med på at Rafah faller sammen.

Til tross for at Hamas aksepterte våpenhvile-avtalen foreslått av Egypt og Qatar har det siste tilfluktsstedet i Gaza nå blitt Israels målblink.

Selv i Tel Aviv og på tvers av Israel har tusenvis samlet seg for å demonstrere mot Netanyahu og den pågående krigen i Gaza.

Fra vårt lille hjørne, på campuser og skoler, gjør vi og det vi kan for å pushe våpenhvile og fremme fred.

Utdanningsinstitusjoner er ansvarlige for å fremme kunnskap og, som de selv sier, utdanne oss til å gjøre verden til et bedre sted.

De aller fleste vestlige universiteter står også for ytringsfrihet. Derfor er det på tide at de tar studentene på alvor når vi sier at nok er nok.

Ingen mennesker med empati kan se vekk fra når både palestinere og israelske gisler i Gaza står ovenfor en lang periode med død, sult og lidelse.

Vi ønsker absolutt ikke at skolepengene våre skal gå til krig.

Ikke nå, ikke senere, aldri.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article