Skal barna leke eller lære i SFO?

Barn skal først og fremst leke etter skolen, ikke lære.

Det er lovbestemt og står i rammeplanen for skolefritidsordningen (SFO) som kom i 2021. I Oslo heter denne ordningen aktivitetsskolen, eller AKS.

Nå har forskere ved NTNU Samfunnsforskning sett på om de ansatte i SFO bruker planen og hvordan de i så fall gjør det. 

Er det fremdeles slik at barna får leke fritt etter skoletid uten for mye innblanding fra voksne? Tar ordningen vare på det fagfolkene kaller barndommens egenverdi? 

Og er SFO-ene et sted for alle barn?

Hva skal barn holde på med etter skoletid?

Rammeplanen er et såkalt styringsdokument som sier hva SFO skal være og som alle som jobber der, må følge.

Her er barndom og lek nevnt flere ganger. Det står blant annet at SFO skal bidra til barnets mestring og opplevelse av egenverd.

– Det betyr at barnas perspektiv er veldig sterkt fremme i hva myndighetene mener SFO skal være, sier professor Knut Løndal ved OsloMet.

– Når det gjelder læring, står det også at dette har nær sammenheng med lek: Læring i SFO foregår først og fremst gjennom lek, aktiviteter og samhandling med andre barn og med SFOs personale.

Her skiller Norge seg fra Sverige og mange andre land, ifølge Løndal.

Mindre lek i Sverige

Da den svenske forskeren Alma Memišević observerte tre skolefritidsordninger i Sverige, fant hun mer målstyrt læring enn lek.

– I Sverige har fritidsordningene gått fra å være en plass for lek og sosialt samvær til å bli en forlengelse av skolen, sier Memišević i en pressemelding.

I halvannet år gjorde hun observasjoner i tre SFO-er i to kommuner i Sverige. Hun observerte både barn og ansatte og var spesielt opptatt av aktivitetene som foregikk innen teknologi og vitenskap.

– Man effektiviserer fritiden. Barna må lære så mye som mulig, slik at det kan vises frem, og de må kunne konkurrere internasjonalt, sier Memišević, som nylig avsluttet doktorgraden sin ved Linköpings universitet.

 – For barna er konsekvensen at de blir elever hele dagen, også etter at vanlig skole slutter, sier hun i pressemeldingen.

Andre tilstander i Norge

Det at læring er blitt viktigere enn lek, er en internasjonal trend, ifølge Knut Løndal.

– Lek og skapende aktivitet er en viktig del også i svenske fritidsordninger, men i tillegg har de inkludert ord som læring, måloppnåelse og nytte i styringsdokumentene sine. Fritidsordningene er forventet å støtte opp under skolens læringsmål, ifølge Løndal.

Knut Løndal er professor ved OsloMet. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold/OsloMet)

Denne trenden ser ikke ut til å ha nådd de norske fritidsordningene, ifølge professoren.

– Her er de fremdeles et sted der barna skal få leke fritt, uten altfor mye innblanding fra de voksne, sier Løndal.

Ikke skoletid

Nå har forskere ved NTNU Samfunnsforskning sett på hvordan det står til med SFO-ene i Norge og hvordan de ansatte bruker rammeplanen.

Én av dem som har jobbet med dette, er Joakim Caspersen.

Han mener i likhet med Løndal at den norske rammeplanen fra 2021 skiller seg ut internasjonalt. Den er tydelig på at SFO er barnas fritid, og ikke skoletid, og at fag på skolen ikke har noen rolle i den, ifølge Caspersen.

– I praksis vektlegges også skolens innhold lite i SFO. Et unntak er Oslo, som har vært tydelige på at den skal støtte opp om skolens aktiviteter, forteller Caspersen.

Han mener lite tyder på at det skjer noen effektivisering av lek i SFO i Norge.

– Men noen vil nok hevde at selve innføringen av en rammeplan er med på å styre SFO i skoleretning, sier han.

Hvor viktig er egentlig lek?

Hvorfor skjermer vi mer om leken i Norge enn i Sverige? Hvorfor er lek så viktig?

Det vi må spørre oss om, er hva som er viktig i barns liv, sier Løndal.

– Det er gjort mange studier på hvordan barn ser på lek. Da kommer det frem ganske tydelig at leken bidrar til at livet blir verdt å leve. Lek er en typisk væremåte blant barn, sier han.

– Dette handler altså om egenverdi, sier Løndal. 

– Og der spiller leken en enormt viktig rolle.

Han frykter at det å inkludere skolebasert læring i SFO for de minste barna, kan gå ut over det å få lov til å være barn i barndommen.

Joakim Caspersen er sosiolog og forskningssjef ved avdelingen mangfold og inkludering ved NTNU Samforsk. (Foto: NTNU Samforsk)

Mener vi trenger flere med høyere utdanning

Selv om de norske forskerne mener leken blir tatt vare på i SFO-ene, er det likevel utfordringer.

Én av dem handler om utdanning blant de ansatte.

Løndal mener det må være forskjell på utdanningen til dem som jobber i skolen og dem som jobber i skolefritidsordningene.

– Poenget er at man trenger en annen pedagogikk enn de skolefagpedagogiske. Man trenger en egen pedagogikk for skolefritidsordningen.

– Kall den gjerne fritidspedagogikken. Og det er her leken kommer inn – den som gir barna egenverdi.

Skal skole og SFO være frakoblet?

Evalueringen av rammeplanen viser at det er svært stor forskjell på både innhold og pris i SFO-ene i Norge, ifølge Joakim Caspersen.

Det viser seg også at barn med behov for særskilt tilrettelegging i skole, får et dårligere SFO-tilbud.

Caspersen forteller at det er et problem at SFO og skole blir sett på som to forskjellige ting av de ansatte, mens de for barn og foreldre er to sider av én skoledag.

– For de fleste er ikke dette en stor utfordring. Barna sklir greit gjennom dagen og blir hentet om ettermiddagen, sier han.

Men dette har en del å si i sårbare overganger, for eksempel skolestart for fem- og seksåringene. De fleste har nemlig skolestart på SFO og ikke skole, og går der i et par uker før skolen starter.

Når skole og SFO er såpass frakoblet, vil de heller ikke samarbeide veldig godt om skolestarten, ifølge Caspersen.

– For familier i sårbare situasjoner, for eksempel barn med ulike diagnoser, er sammenhengen i dagen ekstra viktig. Informasjon om barna må kunne gå fra skole til SFO til foreldre. Det blir problematisk når skole og SFO er frakoblet, sier han.

Referanse: 

Joakim Caspersen m.fl: Innføring av rammeplan i SFO – sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan. NIFU, NTNU Samfunnsforskning, Stockholms universitet.  Mai 2024. 

Alma Memišević: Det undervisande fritidshemmet i lärandets tidevarv: En diskursanalytisk studie med fokus på de naturvetenskapliga och tekniska undervisningspraktikerna. Linköpings universitet. 2024. Sammendrag.