Sier hun ble truet med slegge og tystet på i Russland - nå er hun i Kirkenes

En melding på sosiale medier fra en 19-åring kan i dagens Russland føre til at du ender opp på en terrorliste, og det kan gi deg 10 års fengsel.

Det var dette som holdt på å skje Olesia Krivtsova. Nå er hun 21 år, trygt plassert i Norge. Hun sier til NRK at hun er blitt fort moden på grunn av sin dramatiske historie, som har brakt henne til Kirkenes, der hun jobber som journalist i nettavisen BarentsObserver.

– Jeg visste jeg kunne bli tatt

Den dramatiske historien starter med Russlands brutale og folkerettsstridige fullskala-angrep på Ukraina, 24. mars 2022. Olesia er student på Universitetet i hjembyen Arkhangelsk. Sammen med andre venner reagerer 19 åringen på krigen. Hun ønsker å protestere. 9 mai, som er dagen da Russland feirer seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig. Hun og venner bestemmer seg får å sette i gang det de tror er en liten uskyldig protest.

– Jeg angret på det vi gjorde rett etterpå, men i dag, når jeg sitter her i Norge, kan jeg ikke si at jeg angrer, sier Olesia til NRK.

Hun ble så sint av at Russland feiret freden, mens de slapp bomber Ukraina.

9. mai 2022 kjører hun og noen venner rundt i bil i Arkhangelsk. Med seg i bilen har de løpesedler, som de henger opp. På løpesedlene står det at veteraner fra andre verdenskrig også bor i Ukraina, der dør de av russisk bombing akkurat nå.

Så dro de hjem. Men neste dag kom russiske myndigheter og banket på hjemme hos Olesia. De hadde notert ned nummerskiltet på bilen de hadde kjørt rundt i. Nå var myndighetene der, på døra, og krevde at hun sa unnskyld.

– Jeg visste jeg kunne bli tatt, men jeg trodde ikke de vile klare det, at det ville være vanskelig å finne meg, sier Olesia til NRK.

Ifølge Olesia var det ikke det hemmelige politiet FSB som var på døra hennes. Det var folk fra det som i Russland heter Center E, det er et statlig organ som skal bekjempe ekstremisme.

Truet med slegge

Ifølge Olesia tvang de henne til å si unnskyld på kamera til de russiske militære styrkene, og hun forteller at hun fikk en bot. Slik hun forstod det var dette en advarsel, og hvis hun gjorde noe lignende igjen, risikerte hun hard straff i fengsel.

Så går tiden, mai blir til 26. desember samme år, 2022. Hun har kun postet noe hun trodde var ganske uskyldige ting på Instagram. Men det viser seg at hun gikk for langt. Klokka sju på morgenen banker det på døra, moren har nettopp dratt på jobb.

FSB, det russiske sikkerhetspolitiet, stormer inn døra og roper at hun skal legge seg ned, forteller Olesia. Hun sier hun ligger på gulvet med ansiktet ned. Når hun kikker opp, ser hun en mann holde en slegge, og true henne. De prøvde bare å skremme meg, sier hun i dag.

Nede på politistasjonen sier de at hun nå etterforskes for å oppildne til terror.

Det viser seg at medstudenter av henne har tystet på henne, og det er spesielt en post som politiet reagerer på, Det var en post som tok for seg Ukrainas bombing av broen over til det russisk okkuperte Krim -halvøya, Kertsjbroen 8. oktober 2022.

Ifølge Olesia skrev hun at hun kunne forstå hvorfor ukrainere var glade for bombingen av brua.

Retten ga Olesia husarrest, med en elektronisk fotlenke. De tok også fra henne datamaskin og mobil. Hun sier hun var redd, når som helst kunne politiet komme å arrestere henne. Hun ventet på rettssak, bare avbrutt av høringer i retten en gang i måneden.

Klipper av fotlenken

Men ved hjelp av venner og et nettverk som hjelper aktivister og journalister ut av Russland, klarte hun å flykte til nabolandet Litauen. Der klippet hun av den elektroniske fotlenken.

Oppe i Kirkenes får daglig leder i BarentsObserver Atle Staalesen med seg historien hennes. Han og redaktør Thomas Nilsen tilbyr henne en trainee-stilling som reporter i BarentsObserver, etter å ha reist til Vilnius for å møte henne.

I august i fjor var hun på plass i Norge, og i Kirkenes.

Daglig leder i BarentsObserver Atle Staalesen skryter av sin nye reporter, en av fire russiske journalister som den lille nettavisen har ansatt.

– Hun er veldig tøff, og uredd. Hun har gode kontakter i russiske ungdomsmiljøer, og er en viktig stemme for russere som har forlatt landet, sier Staalesen.

Olesia har blant annet skrevet om vold mot kvinner i Russland, hun har skrevet om hvordan myndighetene i Arkhangelsk kontrollerer protestbevegelsen mot krigen, og om politiske fanger i dagens Russland.

Nå får hun også internasjonal oppmerksomhet. Rett før jul var hun gjest i podkasten til New York Times, The Daily.

Staalesen sier de er opptatt av hennes sikkerhet, og politiet i Kirkenes kjenner hennes sak og er på vakt hvis noe skulle skje, sier Staalesen.

Hun har fått tre års arbeidstillatelse som journalist fra UDI.

– Stemmer som hennes truer Putin

Inna Sangadzhieva er født i Russland, og er avdelingssjef for Europa og Sentral Asia i den norske Helsingforskomiteen. Hun er stolt over Olesia, og sier hun er en viktig stemme.

– At hun fikk seg jobb som journalist i Norge er imponerende, og det sender et meget viktig signal inn i Russland, om at de som flykter fra Putin blir ivaretatt og får en stemme i vesten, sier Sangadzhieva.

– Stemmer som hennes truer Putin, sier hun til NRK.

– Dette viser at regimet ikke lykkes i å stoppe munnen på journalister som reiser i eksil. Det er et viktig signal, sier hun.

Inna Sangadzhieva sier fengslinger og bøter for protester mot krigen i Ukraina økte i Russland i fjor, derfor er det ikke rart at det er mindre protester nå.

– I 2022 var det nær 400 saker mot folk som protesterte mot krigen, i fjor i 2023 hadde det økt til nær 800 saker. I gjennomsnitt får de som blir dømt straffer på 77 måneder, mens den gjennomsnittlige straffen i 2022 var på 36 måneder. Så straffenivået øker, er hennes konklusjon.

Hun sier det skal så lite til for å bli etterforsket som å spille ukrainsk musikk, eller å gå i klær som er blå og gule, samme farger som det ukrainske flagget.

Inna Sangadzhieva sier undertrykkelsen er ekstra stor nå og fram til det russiske presidentvalget 17. mars.

– For Putin er det viktig at det ikke finnes noen kritiske røster igjen i Russland, og spesielt nå i de nærmeste månedene fram mot presidentvalget, sier hun til NRK.

Møtte hunden til Russlands mann i Kirkenes

Olesia føler seg trygg i Kirkenes, selv om Russland ligger kun 15 minutter unna med bil, ved grensestasjonen på Storskog. Hun vet at hvis hun reiser tilbake til Russland, så venter det en lang fengselsstraff.

I byen ligger det russiske generalkonsulatet. Uten å vite det traff Olesia på den russiske generalkonsulen, for få uker siden. Hun forteller lystig om møtet.

– Jeg var ute en tur med moren min og gikk kveldstur her i Kirkenes. Så kom det en hund bort for å hilse, rett bak kom det en mann. Vi pratet, og han slo over til russisk. Han sa han hadde lest om meg. Men først etterpå sa moren min at det var den russiske generalkonsulen vi pratet med, sier Olesia lattermildt.

Olesia er stolt over det hun har gjort, og planen hennes er å utvikle sine journalistiske ferdigheter i Norge. Hun er samtidig ikke overrasket over at det er såpass få som protesterer mot Russlands krig i Ukraina.

– Undertrykkelsen er stor, overfor aktivister og journalister. Alle som sier noe som er imot krigen får bøter og advarsler, i verste fall innledes en etterforskning som ender i rettssak. Folk er rett og slett redde for fengsel, sier Olesia Krivtsova til NRK.