Krigen om kornet

5 months ago 342

Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Da russiske stridsvogner kjørte inn over grensen til Ukraina den 23. februar for snart to år siden, strømmet alle i den polske grensebyen Wysokie til for å hjelpe der de kunne.

Gården til Marcin Sobczuk (43), bare 50 kilometer unna Ukraina-grensen, ble sentral for eskene med nødhjelp. I tre måneder ga Marcin og de andre lokale bøndene avkall på alt for å hjelpe nabofolket.

Bildene av solidaritetsarbeidet henger fortsatt inne på låven. Men stemningen har snudd.

Marcin leder nå protestbevegelsen «Bedratte landsbyer».

Han og mange andre bønder i sentraleuropa føler seg lurt. Det ukrainske kornet truer med å utkonkurrere deres eget.

Hjelpeforsendelsene kom til Marcins gård for å bli pakket om, og lastet videre opp på vogntog som tok hjelpen over den ukrainske grensen.

Ukrainas enorme mengder korn skaper splid i Europa.

Det er akkurat hva Putin ønsker seg.

Bønder i mange europeiske land, her Bulgaria, sluttet i høst opp om protestene mot ukrainsk korn.

Hvorfor akkurat Ukrainas eksport av korn har noe å si for verdensfreden, forklarer daglig leder i Agri Analyse og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Christian Anton Smedshaug.

– Det er to ting du ikke kommer utenom i verden: Energi og matvarer. Lite symboliserer dette bedre enn korn, som både er mat til dyrene vi spiser, og direkte til oss menneskene, sier han til VG.

Smedshaug er aktuell med en oppdatert versjon av boken Kan jordbruket fø verden?

Etter fullskalainvasjonen i Ukraina i februar 2022 har russisk landbruk økt sin betydning i verdens matforsyning, forklarer han.

For mens Putins styrker har sett lite fremgang ved frontlinjen, har Russland klart å styrke sin rolle som storeksportør som en konsekvens av krigen i Ukraina.

– Du kan si man nå har vekket en sovende landbruksbjørn, forklarer han.

– Suspensjonen av Svartehavsavtalen Svartehavsavtalen Avtale inngått i juli 2022 mellom Ukraina, Russland, Tyrkia og FN for å gjøre det mulig å eksportere ukrainsk korn og gjødsel via Svartehavet, når Ukraina var i krig. Målet med avtalen var å dempe en global matkrise i kjølvannet av Russlands krig i Ukraina. Russland trakk seg fra avtalen i juli 2023 og anklaget FN og Ukraina for løftebrudd.om ukrainsk korneksport i august 2023 har styrket Russlands rolle som globalt matkammer ytterligere. Det er en prosess som har pågått helt siden konflikten startet i 2014, forteller Smedshaug til VG.

Og leverer du mat til verden, får du makt.

Kornet har blitt Russlands våpen i kampen om politisk innflytelse i verden, oppsummerer Smedshaug, og peker på hvordan Ukrainainvasjonen har brøytet vei:

Russland har senket ukrainsk kornproduksjon.
Siden etterspørselen i verden må dekkes på annet vis, har Russland også økt sin egen produksjon og blitt viktigere i verdenssammenheng.
I tillegg tvinges det ukrainske kornet inn over nabolandenes grenser, noe som presser ned prisene der, og blir en kime til konflikt mellom de fire landene og EU-kommisjonen.

Og splid i Europa er akkurat det Putin ønsker seg.

Det er ikke rart frontene er steile: Frykten for en global hungersnød var reell da eksporten fra Ukraina ble vanskeliggjort for snart to år siden.

EU så seg nødt til å åpne for fri import av korn fra Ukraina.

Stolte landbruksnasjoner som Polen, Ungarn, Slovakia, Bulgaria og Romania var ikke redde for å sulte. Likevel var det de som så ukrainsk korn strømme inn over landegrensene.

Billigere som det var, presset det ned prisen på det lokale kornet, og utkonkurrerte det i mange tilfeller.

På Marcins gård i I Wysokie skjuler en tykk, hvit presenning meter på meter med 500 tonn av fjorårets mais.

På nabogården står en silo full av 1500 tonn raps som de ikke blir kvitt.

Å ikke få solgt kornet er noe som aldri før har skjedd med 43 år gamle Marcin, som har vært bonde siden han var 15 år.

Med halverte inntekter minker reservene gårdbrukerne har bygd opp.

– Som bonde trenger man stabilitet. Du kan ikke brått bare skru av maskinene eller endre produktet, sier Marcin alvorlig.

De polske bøndene har hatt landbrukere over hele sentraleuropa med seg i protester. Det ble innført nasjonal importnekt av ukrainsk korn i Polen, Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia til sterke reaksjoner fra EU.

Raskt ble kornkonflikten et tema på den internasjonale politiske arenaen.

Da Polen prøvde å skjerme bøndene sine ved et importforbud mot ukrainsk korn, truet Ukrainas handelsansvarlig med å klage nabolandet inn til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Det fikk Polens president Andrzej Duda til å fra FNs talerstol sammenligne Ukraina med en mann som er i ferd med å drukne, og drar redningsmannen med seg i dypet.

En diplomatisk krise var i gang. Nyhetsmeldingene om at Polen ikke lenger vil sende våpen til Ukraina sjokkerte verden.

– Det er klart Putin gnir seg i hendene og gleder seg over dette, sier forsker og direktør for Frithjof Nansens institutt, Iver B. Neumann til VG.

Forventningene i Brussel til en mer samlet europeisk front var store da tidligere EU-president Donald Tusk tok over jobben som Polens statsminister i desember.

Han lovet å ta Polen tilbake i det gode europeiske selskap.

Men én ting fra de forrige ultrakonservative makthaverne holder han likevel på: Kornet og andre landbruksvarer fra Ukraina, skal fortsatt stenges ute.

Faktisk har Tusk refset sine forgjengere for ikke å ha vært strenge nok i kontrollen med de ukrainske landbruksvarene. I en video på TikTok siterer han som nå er Polens statsminister representanter fra industrien som kaller kornet « den største dritten» og sier det er infisert med insekter og bakterier.

Mens det krangles i FN og EU om det ukrainske kornet som utfordrer salget av enkelte medlemslands egne avlinger, har Russland jevnt og trutt klatret opp over listen over verdens største hveteprodusenter.

I de tre årene som ledet opp mot fullskalainvasjonen, matchet Russland alene Nord-Amerika med produksjon på cirka 80 millioner tonn per år, viser tall fra FAO.

Med et langt mindre folketall enn Nord-Amerika, godt under halvparten, kunne Russland eksportere store deler av avlingen sin.

Ukraina hadde 30 millioner tonn i årlig snitt i de samme tre årene.

I krigsåret 2023, ser vi hvordan Ukrainas produksjon er hardt rammet av krigen ved at hveteproduksjonen nesten er halvert mot snittet for 2019–2021.

Russland derimot, fortsetter sin ekspansjon og hadde den beste hveteavlingen noen gang i 2022 med over 100 millioner tonn. I 2023 er avlingen anslått til 83 millioner tonn, ifølge FAO.

– Det betyr at Russland har gått fra å være en importør av hvete for 30 år siden, til å bli verdens største eksportør i 2023 med anslag for 45 millioner tonn i eksport, poengterer landbruksforsker Smedshaug.

Da vogntogene med ukrainsk hvete, mais, solsikkefrø og rapsfrø begynte å komme over grensen til Polen i fjor sommer, skjønte Marcins nabo, bonde Piotr Kuzma (48) umiddelbart at dette ville by på problemer.

Siden 1994 har firebarnsfaren ofret alt av fritid, pluss en halv tommel, til gården med mais, raps, hvete, solsikke og sukkerbeter.

Nå vet han ikke om driften kan fortsette, forteller han til VG i Polen.

– Det føltes som om sjefen din kom og sa du har fått en ny kollega, og vedkommende skal ta over alle oppgavene dine, sier bonden.

– Hva skal du dyrke til neste år, for å tjene penger?, spør VG. Piotr bryter for første gang ut i et gapskratt.

– Har du hull i jakken, kan du sy det igjen. Har du hull i budsjettet ... hva gjør du da?!, sier han oppgitt.

Striden om kornet viser hvordan Russland har lyktes i å splitte Europa, og samtidig styrke sin egen produksjon og andre lands avhengighet av Russland, sier forsker Smedshaug til VG.

For mange land er avhengig av å importere mye korn, og det å være alliert med Russland matmessig, blir stadig viktigere.

– Det gir en geopolitisk allianseforskyvning, og det kan være noe av grunnen til den ganske mangelfulle oppslutningen rundt sanksjonene mot Russland, særlig i land som er avhengig av høy kornimport slik som Nord-Afrika, Midtøsten, Tyrkia og Gulf-området, sier han til VG.

I den polske grensebygda Wysokie fortviler Marcin Sobczuk og Piotr Kuzma over avlingene som råtner før de blir solgt. Piotr skuler opp på tre metallskilt som henger på låven, som forteller at gården har fått EU-støtte til å kjøpe traktorer.

De er lei hele Brussel og alle deres direktiver.

– Jeg skjønner at det er andre land som trenger dette utenlandske kornet, for eksempel land med hetebølger som har mistet egne avlinger. Men det er bare så feil at det er vi som må betale.

Publisert:

Publisert: 07.01.24 kl. 08:47

Read Entire Article