Russiske skip utestengt fra havn i Nederland – frykter spionasje

Nordøst i Nederland, nesten på grensa til Tyskland, ligger Eemshaven. Her har russiske lasteskip i årevis levert fisk fra Barentshavet.

Men nå blir de nektet å komme hit.

Den nederlandske regjeringen frykter spionasje, og har bestemt seg for å utestenge de russiske skipene.

Eemshaven er knutepunkt for internettkabler over Atlanterhavet. Havnen har flytende terminaler for naturgass, og det jobbes med et planlagt ammunisjonsdepot for Nato.

Avisen Pointer har avslørt at de russiske fartøyene har godt utsyn til området som skal brukes militært av Nato.

Da havneforbudet ble kjent, var det russiske skipet «Belomorye» på vei til Eemshaven. De måtte brått legge om kursen.

Fiskerikonsernet som eier «Belomorye», skriver til NRK at de tar avgjørelsen om ankomst-nekt til etteretning.

– Vi skal operere etter slike avgjørelser. Men det er viktig å få denne informasjonen på forhånd, sier talsperson Sergey Sennikov i Norebo.

De er Russlands største fiskerikonsern, og eier halvparten av alle lasteskipene som går mellom Svalbard, Murmansk og Nederland.

Sennikov sier forbudet ikke har noen prinsipiell betydning.

– Som en ansvarlig leverandør av fiskevarer, overholder vi kyststatenes regelverk og avgjørelser. Derfor er det opp til havnemyndigheter i Nederland å avgjøre hvilke havner våre fartøy kan ankomme.

Den nederlandske regjeringen vurderer om forbudet også skal gjelde andre havner.

Beskrives som stort etterretningsmål

Eemshaven er trolig et av de største etterretningsmålene i Europa. Det mener orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.

– Det er kanskje Europas viktigste havn for mottak av olje og gass. Og ikke minst er det utgangspunkt for internettkablene mellom USA og Europa.

NRK har tidligere fortalt om mystiske kabelbrudd og at så mange som 50 russiske skip kan bli brukt til etterretning.

Sikkerhetstjenester i Europa og her hjemme har advart om sabotasjeaksjoner fra Russland.

I Norge har regjeringen valgt å holde tre havner åpne for russiske fiskefartøy, tross advarslene om etterretning.

Tromsø er anløpshavn for atomubåter i Nato-alliansen. Men til forskjell fra Eemshaven, har russiske fartøy fortsatt lov til å levere fisk her.

Det mener Strømmen er uheldig, og peker på byens strategiske beliggenhet, som utgangspunkt for mye av infrastrukturen i Nord-Norge.

– Tromsø har en reell militær strategisk betydning gjennom ubåtfasilitetene i Grøtsund, sier Strømmen.

Venstre forventer at regjeringen tar grep

– Jeg frykter at nyheten fra Nederland har lite å si for regjeringas holdning til havneforbudet, sier Venstres leder Guri Melby.

– De har dratt beina etter seg i flere år i denne saken, så jeg blir overrasket om de tar innover seg alvoret nå. Situasjonen og den potensielle sikkerhetstrusselen er den samme som den alltid har vært.

Den russiske maritime doktrinen fra 2022 sier at sivile fartøy som fiskefartøy alltid må være tilgjengelige for «spesialoperasjoner» for den russiske hæren.

Likevel kan politiet i Norge bare sjekke identiteten til mannskapet, og ikke hva de holder på med. Tollerne kan også gå om bord i skipene, men de kan bare kontrollere gods.

– Jeg forventer nå at regjeringen tar noen grep. Hvis de fortsatt vil la russiske fiskefartøy legge til kai i Norge, burde de i det i minste gi politiet de verktøyene de trenger for å inspisere fartøyene skikkelig, sier Melby.

Verken Nærings- og fiskeridepartementet eller Utenriksdepartementet har foreløpig svart på NRKs spørsmål i saken.