Flyktninger sover på danse­gulvet: - Natt­klubb­eieren ba oss inn

Beirut ble lenge kalt «Midtøstens Paris». Libanons hovedstad har i tiår vært kjent som et fristed for unge i regionen som vil feste, danse og drikke til daggry.

Ikke noe sted pleier partyet være villere og beaten hardere enn på Sky Bar og nattklubben Skinn, i den sorte, sirkelformede bygningen ved havnen.

På avstand er det store utelivskomplekset som en uinntagelig festning. Men synet bedrar, for innenfor veggene får hundrevis av krigsrammede hjelp og beskyttelse i dag.

De har flyktet fra bombene som israelske kampfly slipper over Dahyeh, de sørlige bydelene i Beirut hvor Hizbollah-militsen står sterkt.

– Vi fikk bare med oss det mest nødvendige, sier Ali Khazal (19) til VG.

Ali Khazal har slått seg til ved inngangen til klubben.

Som så mange andre reiste han og familien hals over hode, etter at israelerne med et tungt bombardement likviderte Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah i Dahyeh 27. september.

– Israelerne advarte oss mot å bli. Bombene falt mens vi var på vei ut av døren.

Khazal forteller at de stuet storfamilien på 28 inn i en minibuss og kjørte mot tryggere nabolag. De første par nettene sov de på stranden.

– Og nå er dere på byens mest berømte nattklubb. Hvordan kjennes det?

– Jeg føler ingenting. Jeg er bare en hjemløs.

Undulatene ble med på flukten.

19-åringen og hans nærmeste har lagt ut madrassene ved inngangen til Skinn, bak skiltet som kunngjør aldersgrense og antrekk.

På veggen har de funnet knagger for burene til familiens to undulater.

Katten Wenny synes ikke å bry seg om fuglene, der hun sitter på skuldrene til Zahraa. Hun kom hit for en uke siden, med foreldre og fire yngre brødre.

Zahraa med katten Wenny.

– Jeg tok med katten, for hun ble så redd da det smalt. Ellers har jeg bare klærne jeg gikk i.

26-åringen har spasert i sjøkanten lenger ute ved havnen, men aldri vært på nattklubben -før nå.

De fleste flyktningene her er dypt religiøse og fattige sjiamuslimer.

Klubbgjestene som vanligvis vanker her, er verdslige, unge og velstående.

Nå har de siste gitt plass til de første.

På dansegulvet som normalt er tettpakket, har over 400 kvinner, barn og eldre fått sengeleie. Minst like mange menn sover utenfor, på dagtid er alle sammen.

På mezzaninene der kelnerne vanligvis balanserer champagne og cocktails, er madrasser, pledd og puter spredt blant loungemøblene som skiller familiene.

Også balkongen der dj-en pleier å pumpe ut techno, elektronika, rhythm ´n blues, er blitt en plass der fordrevne kan hvile, spise og følge krigens gang på mobilene.

Lyskasterne som sender kaskader av regnbuens farger over klubbfolket, er slukket. Et grelt, hvitt lys skinner mot det fullsatte betonggulvet i den industrilignende hallen.

Familien Remayti var blant de første som kom innenfor.

– Nattklubbeieren fikk øye på oss utenfor og ba oss inn, sier Talal Remanyti (75).

Med barn og barnebarn teller familien 16. I fem døgn bodde de på gaten.

– Moskeen åpnet ikke dørene for oss, det gjorde de her. Selv om vi er i en nattklubb, kan vi be hver dag. Takk Gud for at vi er kommet til et bedre sted.

Familien Remanyti var blant de første som kom til klubben.

Shafiq Al Khazen er mannen som forbarmet seg over flyktningene.

– Han så mange mennesker utenfor som ikke hadde tak over hodet og bestemte seg for å åpne klubben som et tilfluktssted, sier Gazelle Irani i selskapet Addmind, som eier stedet.

Sammen med humanitære organisasjoner og gode givere har klubben ordnet madrasser og sengetøy, mat og klær, toalettsaker, bleier og medisiner til over 800 mennesker.

Allmenlegen Mohamad Al Karsifi sjekker helsen til barna.

– Eieren har installert dusjer i toalettområdene, fått inn større varmtvannstanker, lagt inn mer elektrisitet og høyhastighets bredbånd. Han er en engel, sier Roger Pritzke.

Pritzke er en av de mange frivillige som jobber for flyktningene. Denne dagen har de ordnet utendørsaktiviteter for ungene. Leger gir barna en helsesjekk.

– Ingen har det bra, egentlig. Men libanesere er vant til terror. Vi er robuste, sier Pritzke.

Ballonger, leker og aktiviteter er adspredelse for barna.

Irani sier det føles godt å kunne hjelpe.

– Samtidig har jeg vondt av alle disse menneskene. Du kan ikke glede deg over det du gjør, fordi det som skjer, er så trist.

Hun sier at mange av barna er traumatisert av de voldsomme bombeeksplosjonene.

– Enkelte får panikk når de hører dronene som svever over oss.

<-Gazelle Irani

Jobber i eierselskapet Addmind

Talal Remanytis sønn Mohamad ber til Gud om at krigen er over om en uke.

– Israel dreper sivile og ødelegger hjemmene våre. Hvilken skyld har vi, spør 43-åringen.

Mohamad Remanyti med minstemann.

Hans mor Ilham (64) sier inntrengende:

– Vi ønsker fred og kjærlighet. Vi ønsker ikke krig!

Storfamilien evakuerte sammen med naboen Raha (43), som er engelsklærer.

– Selv om vi får hjelp her, er det én ting vi trenger: Vi må få komme hjem. Jeg vil ha sengen min tilbake, tingene mine, omgivelsene mine, nabolaget mitt.

Tobarnsmoren håper krigen vil ende snart.

– Vi ønsker ikke et nytt Gaza her.

Israel og Hizbollah

• Konflikten mellom Israel og Hizbollah – den sjiamuslimske militsen i Libanon – er kraftig trappet opp de siste ukene.
• Hizbollah har det siste året angrepet Nord-Israel med raketter, i solidaritet med Hamas og palestinerne som lider i Gaza.
• Israel har svart med å sende bakkestyrker inn i Sør-Libanon for første gang siden 2006 og beordret befolkningen til å trekke nordover.
• Israel har siden 23. september bombet sjiamuslimske områder i Libanon fra luften. Bombetoktene blir ofte varslet på forhånd og israelerne hevder de går etter militære mål.
• Israel antas å ha utløst eksplosjonene i Hizbollahs personsøkere og walkietalkier 17. og 18. september. Minst 32 ble drept og flere tusen skadet.
• Israel likviderte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah i et massivt israelsk bombeangrep mot Sør-Beirut 27. september.
• Hans sannsynlige etterfølger Hashem Safieddine er savnet etter et israelsk angrep mot Sør-Beirut 3. oktober.
• Hizbollah ble opprettet som en motstandsbevegelse etter at Israel invaderte Libanon i 1982. Bak Hizbollah står Iran, som er Israels hovedfiende i Midtøsten.
• Konflikten mellom Israel og Hizbollah har drevet 1,2 millioner mennesker på flukt i Libanon. Over 2100 er drept og 10.000 skadet, ifølge libanesiske helsemyndigheter.

Espen Rasmussen og Sven Arne Buggeland rapporterer fra Libanon. Foto: Privat / VG

Khaled Bashashi bidro i felt til denne reportasjen.