Rødt vil ha staten inn på Fensfeltet

I november 2023 foreslo Rødt opprettingen av et statlig gruveselskap, uten å få flertall på Stortinget.

Mye har skjedd siden den gang: I juni annonserte selskapet RENRare Earths Norway at Fensfeltet i Telemark har Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

– Jeg mener at dette bør bli tema igjen, og det tror jeg at det kan bli, sier Marhaug til VG.

<-Sofie Marhaug (R)

Andre nestleder i energi- og miljøkomiteen

Metallene som finnes på Fensfeltet kan bli svært viktige for forsyningssikkerheten til Europa og det grønne skiftet.

I dag dominerer Kina verdensmarkedet. Marhaug mener at statlig eierskap kan sikre at de strategisk viktige ressursene ikke havner i utenlandske hender.

– Dette handler også om historisk eierskap – dette er noe vi eier sammen, sier Marhaug.

Kart over Fensfeltet, markert med hvit linje, utarbeidet av fylkesgeolog Sven Dahlgren i 2019. Området som inneholder sjeldne jordartsmetaller er markert i blått. Foto: Sven Dahlgren / Telemark fylkeskommune

I Norges mineralstrategi som ble lagt frem i juni 2023 skrev regjeringen at de vil vurdere om det skal opprettes et statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser.

Hva skal til før det blir gruvedrift på Fensfeltet:

Les også: – Jeg fikk hakeslepp

– Manglende forståelse

På spørsmål fra VG om utenlandsk involvering, svarer Tore O. Sandvik (Ap) at verdikjeder av kritiske råvarer ofte går på tvers av land, og at Norge i likhet med andre er avhengig av å importere råvarer.

Sandvik forklarer at Norge i 2022 ble med i det amerikanske initiativet MSPMineral Security Partnership. Dette for å minske avhengigheten av land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og med mål om å sikre forsyningen av kritiske råvarer.

<-Tore O. Sandvik (Ap)

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet

Mahmoud Farahmand (H) mener man bør bygge opp under nåværende aktører, istedenfor å bruke tid og energi på statlig eierskap:

– I dette tilfellet bruker Rødt sikkerhetspolitiske argumenter som ikke holder vann og vitner om manglende forståelse av mulighetene som ligger i eksisterende lovverk, sier Farahmand til VG.

– De seriøse aktørene som har aktivitet og interesser på Fensfeltet er like opptatt av og klar over disse problemstillingene, og tar sine forholdsregler.

<-Mahmoud Farahmand (H)

Stortingsrepresentant for Telemark

Selskapene RENRare Earths Norway og REE Minerals har utvinningsrettEn utvinningsrett er enerett til uttak av en sannsynlig forekomst av statens mineraler i rettighetsområdet. Utvinningsretten innebærer ikke en tillatelse til gruvedrift, men den som har utvinningsrett kan søke om driftskonsesjon. på Fensfeltet.

Alf Reistad i REN påpeker at de operer innenfor stenge rammer:

– Vi har selv tatt initiativ til dialog med Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å understreke den geopolitiske viktigheten av ressursen.

<-Alf Reistad

Daglig leder i Rare Earths Norway

– Nå er vel hensynet til rikets sikkerhet innrettet slik at det ikke bare er å selge et slikt prosjekt til en fremmed stat som Kina eller andre, sier Thor Bendik Weider i Ree Minerals.

Positive til staten som medeier

Både Weider og Reistad er åpne for ha staten som medeier, slik som er tilfelle med Telenor og Equinor.

– REN er positive til en dialog om statlig medeierskap, gitt at Staten er en langsiktig investor på linje med dagens eiere og at dette bidrar til å øke sannsynligheten for å komme i drift, sier Reistad.

– Imidlertid har vi liten tro på at et statlig eierskap alene skal sikre verdier, effektiv drift og bærekraftig utvikling bedre enn hva det private vil gjøre, sier Weider.

<-Thor Bendik Weider

Avtroppende styreleder i REE Minerals

– Skummer fløten

Både REN og Ree Minerals mener at dagens virkemiddelapparatSkal kort forklart legge til rette for og støtte næringsliv i Norge. Dette er statlig finansiert. ikke er rigget for å bidra til prosjekter som Fensfeltet.

REN hevder at de har fått tilbakemelding på at det vil ta for lang tid før de kan få omsetning.

– Hvis vi lykkes med å utvikle ny gruvedrift, vil virksomheten bidra til å skape mange spennende arbeidsplasser og store verdier både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Reistad.

– Ingen midler er tilgjengeliggjort enda «alle» er opptatt av at dette burde bli prioritert, sier Weider, men legger til at de er deltager i EU-finansierte SUPREEMOEt prosjekt som forsker på muligheten for en første bærekraft verdikjede for sjeldne jordartsmetaller. .

STORE VERDIER: Det røde og gule på denne bergarten er sjeldne jordartsmineraler. Bildet er tatt i en gammel transport-tunnel på Fensfeltet. Foto: Tore Kristiansen / VG

Tross dette mener Marhaug at man i dag har en politikk som ofte går ut på at man subsidierer det private, mens det offentlige tar all risikoen:

– Fellesskapet får medaljens bakside mens det private skummer fløten, sier Marhaug.

Sandvik (Ap) er uenig i beskrivelsen:

– Både offentlig og privat næringsliv bidrar til fellesskapets inntekter og lokal verdiskaping.

Staten er ingen garanti

Marhaug håper også at statlig involvering kan gjøre at det tas større naturhensyn.

– Det er ingen selvfølge at offentlig eierskap sikrer naturverdier, men det offentlige bør ta hensyn og er forpliktet til det, sier Marhaug.

Hun påpeker at det offentlige har noen økonomiske muskler som gjør at man også kan ta større risiko.

– Vi vet av erfaring at det hender at det som presenteres ikke alltid er realiteten. Et eksempel som dras frem ved for eksempel vindkraft er at høyden på turbinene blir høyere. Hos det private er penger motivasjonen, så da tøyer man kanskje rammene.

En modell av den tenkte gruven til REN Foto: Rare Earths Norway

Slik fungerer gruven

REN utvikler det de beskriver som en usynlig gruve, med elektrifisert og autonom underjordisk drift.

Den underjordiske gruvedriften har som formål å skjerme lokalsamfunnet på overflaten.

Ettersom gruvegangene vil gå under bakken, vil de ikke være synlige på overflaten. Likevel vil de som bor over kunne merke når det sprenges – kanskje noen få ganger i uken, ifølge REN.

Malmen skal føres ut på transportbånd for håndtering i et industriområde rund fem kilometer unna.

REN forklarer at transportbåndet skal sende tilbake rundt 60 prosent av overskuddsmaterialet, hvilket de hevder gir tre store fordeler:

• Reduksjon av behov for deponi på overflaten.
• Massene (blandet med bindemiddel) brukes for å stive av grunnen, slik at man unngår setningsskader på overflaten.
• Avstivningen gjør at REN får en økning i utnyttelsesgrad for forekomsten fra rundt 40 til rundt 70 prosent.

– Det vil likevel være behov for deponi på bakken, men vi har flere pågående forskningsprogrammer som fokuserer på å utnytte mest mulig av disse massene som biprodukter, sier selskapet.

– Statlig eierskap i norske mineralselskap har, som Marhaug selv sier, ikke vært noen garanti for at man tar hensyn til naturen, svarer Reistad, og viser til det radioaktive avfallet som har lagt igjen etter statlige Norsk Bergverk i over 50 år i Nome kommune.

Weider poengterer at loven ikke er forskjellig for staten og det private.

– Det er strenge konsesjonsvilkår for utvinning, drift og deponi, så det å tro og mene at staten er bedre til å ivareta naturen enn private eiere blir feil. Her ønsker vi uansett en moderne underjordisk gruve med lavest mulig karbonavtrykk, sier Weider.