Rødt ble samlet i strid

Rødt har denne våren vært i krig med seg selv. Men det ekstraordinære landsmøtet ble mer preget av lun hippie-stemning enn beinhard kommunisme.

STERK POSISJON: Rødts leder Marie Sneve Martinussen ble overøst med ros, og valgt ved akklamasjon. Foto: Lise Åserud / NTB

fredag 24. mai kl. 18:15

(DOGA, OSLO SENTRUM): Ved inngangen til Rødts ekstraordinære landsmøte, sto en av de mest iherdige veteranene fra AKP-tiden og delte ut flygeblad.

Under overskriften «Sensuren i Rødt», lød budskapet: «Det er nødvendig for meg å ta oppgjør med den autoritære tendensen i Rødt til å undertykke (sic!) det ledelsen oppfatter som «uønskede» synspunkter og den systematiske forfølgelsen av medlemmer med «uønskede» meninger.»

Tonen var satt.

Skjønt. Da Marie Sneve Martinussen entret podiet ble hun møtt med klappsalver. Det var ingen tendenser til buing, heller ikke fra veteranen, som hadde funnet seg et strategisk sete, midt i landsmøtesalen.

Likevel var opptrinnet et pregnant bilde på hva slags utfordringer det lille partiet aller ytterst på venstrekanten har balet med denne våren.

Rødt er en – så underlig det enn høres ut – en bred koalisjon.

For selv om det for alle utenforstående virker absurd at en bunt venstreradikalere ikke klarer å samle seg om en noenlunde enhetlig linje, så er de forskjellige fraksjonene som utgjør Rødt helsikes dyktige til å slåss seg i mellom.

Det gjør at det alltid er en viss nervøsitet i og rundt partiet. Som det en gang ble sagt om et annet lite parti lengst til venstre i norsk politikk: «Det er ingen sak å få partiet lite.»

Det skal altså ikke så mye til for at det hele krakelerer. For selv om Rødt suksess de siste årene er av det helt oppsiktsvekkende slaget, så er det ikke gitt at momentumet består.

Partiet er stadig svært sårbart for indre, og av og svært uforsonlige motsetninger.

Da ungdomsorganisasjonen Rød Ungdom i april havnet i klørne til selverklærte kommunister – noen av dem beskyldt for å tilhøre hemmelige grupper – reagerte ledende Rødt-folk med forferdelse og barske beskrivelser.

Noen vil si «selvsagt». Men internt gikk det hardt for seg.

Da den nye RU-lederen Amrit Kaur inntok en solid skje med Møllers tran og stemplet Ap-toppene Støre og Barth Eide som «terrorister», brøt kaoset løs. Stortingsgruppens Mímir Kristjánsson rykket ut og erklærte at han var «rasende».

Dette skapte «motraseri» i visse kretser og beskyldninger om autoritære tendenser i partieliten. «En hel mobb gikk etter Amrit Kaur», som Thomas Linder Aspen fra Hemnes Rødt formulerte det i landsmøtedebatten.

Og sånn har no dagan gått i Rødt frem til landsmøtet.

For selv om interndebatten går friskt i alle politiske partier, er det noe spesielt med språkbruken og intensiteten blant «kameratene» på ytre venstre når det virkelig drar seg til.

Hør VG-podkasten Giæver og gjengen.

Marie Sneve Martinussen tok selv opp partikulturen og de dype motsetningene i sin tale til landsmøtet: «Vi må søke fellesskap, ikke fiendskap. Vi må la være å dyrke konflikt, vi må finne løsninger.»

Allerede første taler i debatten etterpå, veteranen Halvor Fjermeros, brøt med den oppfordringen: «Vi burde ikke hatt dette landsmøtet. Vi må bygge partiet i stedet – fra bånn til topp!»

Et syrlig lite stikk mot noen av stortingsgruppens mest profilerte politikere, deriblant Sneve Martinussen.

Men selv om nær sagt hele landsmøtet tegnet seg i debatten frem mot leder- og nestledervalget, og man ante en viss rastløshet i lokalet, blåste det ikke opp til storm, selv om et og annet vindkast slo innover den kokvarme landsmøtesalen.

Som da veteranen Jorunn Folkvord fra Oslo erklærte at «jeg er kommunist og trives med det, men uenigheter en er en livsnødvendighet i et parti som vårt».

Men til tross for ansatser til kiv og kav, fikk partieliten det som den ville.

Marie Sneve Martinussen ble valgt til leder, og stortingskollega Sofie Marhaug ble valgt til andre nestleder. Motsetningene i Rødt består, men vårens tsunami ble til stille sjø, og Rødt ble samlet i strid.

Og veteranen som advarte mot sensur i Rødt?

Han forholdt seg i ro.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.