«Road rage» får vi neppe gjort noe med – ordet derimot

5 months ago 32


– Jammen for %#**!? – er du helt #%&##?! i huet, din %#$*??!

Er du mann og kjører bil, vil du med nokså stor sannsynlighet kjenne deg igjen.

Ifølge flere studier viser det seg at mannfolka er tungt representert når det gjelder fenomenet «road rage».

– Road rage er en type tilstand, og handler selvfølgelig om det å bli irritert og frustrert i trafikken, i forskjellige episoder, forklarer Dagfinn Moe.

Han er seniorforsker ved Sintef, og jobber med adferd og nevrovitenskap.

– Og mye av dét dreier seg om hvordan folk oppfører seg i trafikken, legger han til.

Hva gjør deg sint i trafikken? Si din mening nederst i saken.

Seniorforsker Dagfinn Moe i SINTEF leder prosjektet.

– I prinsippet er det ingenting som overrasker eller sjokkerer meg: Fart, narkotika, alkohol og sinne knyttet til bilkjøring, her er det en overvekt av menn, stort sett hele tiden, sier forskeren Dagfinn Moe.

Foto: Snorre Tønset / NRK

En tilstand, ingen diagnose

Antagelig siden hjulet ble oppfunnet har menn kjeftet og bannet på andre med hjul.

Det er iallfall litt huleboermentalitet som kommer til uttrykk når mann i trafikk blir vred. Noen ganger er det direkte komisk, flaut og harry.

  • Se den klassiske Fleksnes-episoden:

Andre ganger er det mer skremmende.

– Er road rage en diagnose eller en psykisk lidelse?

– Nei, jeg tror ikke vi skal gå så langt. Da er det nok i tilfelle en lidelse man har med seg utenfra, svarer Moe og utdyper.

– Det henger ofte sammen med livet førerne har generelt. Hvor man kanskje har et litt lavt frustrasjonsnivå, og hvor det kan være tynnslitt i faser. Det er sammensatt hvor fort man blir irritert og bekymret, og så blir man redd og sint.

– Bil og teknologi er guds gave til mannen

Eksakt hvor raseriet kommer fra er komplekst. Dette er imidlertid noe folk oppgir som irriterende i trafikken:

  • Se førere med mobiltelefon
  • Manglende bruk av blinklys
  • Kjøre for sakte/vinglete
  • Avskjære andre trafikanter
  • «Tailgating» det å kjøre tett opptil bilen foran

Irritasjonen får utslag i flere friske varianter.

Opp med fingeren, hytting med neven eller diverse obskøne bevegelser.

Noen vrenger ned vinduet og vræler gloser som ville påført den mest liberale sogneprest evig bakoversveis.

En håndfull bilister aser seg opp og tar det et stykke videre. De planter en sinnaneve i panseret – eller enda verre, i fleisen på andre.

Amerikanske studier viser at de argeste bilistene er menn.

Moe sier at de ikke har gjort mange studier på dette, isolert sett, i Norge.

– Hvis man tenker assosiativt til USA, så har man jo gått ganske langt der, da. Men det er en annen type kulturell problematikk på mange vis, med slåssing og slagsmål. Men vi har en del friske slagsmål i Norge også.

At menn opptrer mest aggressivt i trafikken, forbløffer ikke Moe.

– Nei, det overrasker ikke. Bil og teknologi er jo – forstå meg riktig – guds gave til mannen, egentlig. Han forsyner seg grovt av dette, og vil da også føle at han er mester på å beherske disse tingene, sier Moe før han tilføyer:

– Og har nok en lavere terskel for å irritere seg over andre.

Sint mann i bil

Tja. Trenger alle bilder forklarende eller supplerende tekst?

Foto: Henning Rønhovde / NRK

Språkrådet heier på nyordet

Radioprogrammet «God ettermiddag, Buskerud» ba sine lyttere sende inn forslag til et norsk erstatningsord for «road rage» – for så å la radiolytterne stemme.

  • Veivrede
  • Tullingtreff
  • Rattraseri

Heidi Gulbrandsen

Heidi Gulbrandsen foreslo «rattraseri».

Foto: Privat

Sistnevnte ble sendt inn av norsklæreren Heidi Gulbrandsen i Drammen.

– Jeg synes det er nok av engelske lånord, begrunner Gulbrandsen og legger til at hun er optimistisk på vegne av ordets fremtid på de norske språkveier.

Hvilke ord synes du bør erstatte «road rage»?

Forslaget fikk hele 47 prosent av stemmene.

Engasjementet gleder Språkrådets direktør, Åse Wetås.

– Det er fint å ha et norsk ord for det. Jeg synes jo at rattraseri høres ut som en veldig god kandidat. Begge leddene begynner på R. Det klinger godt, bemerker hun.

Gir direktøren finger'n i trafikken?

Språkrådet har tidligere foreslått veisinne, trafikksinne og bilberserk. Men ordene er ikke blitt etablert i det norske språk. Eller?

– Nei. Der er det språkbrukerne, du og jeg og alle andre, som må bli enige om hva vi synes er en god måte å beskrive dette på. Da er rattraseri en veldig god kandidat. Så honnør til både den som har lansert det, og til de som har stemt det frem, sier Wetås.

Direktør i Språkrådet Åse Wetås i blå blazer

– Hvis vi leter etter noe som klinger godt, og som er lett å huske, bruke og dele, så er jo «rattraseri» det aller beste, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Foto: Oda Hveem

Hvilke ord som blir gangbar språklig mynt, bestemmes imidlertid ikke av Språkrådet.

– Vi kan veilede i hva som er språklig bra, og språklig mindre bra. Men her synes jeg at lytterne har funnet et uttrykk som er veldig godt, rett og slett. Jeg har ingen problemer med å heie det frem i bruk, sier Wetås.

Vi må nesten spørre, av ren og skjær nysgjerrighet: Er språkdirektøren en bilbølle eller en sindig sjåfør?

– Jeg er en veldig fredsommelig trafikant som prøver å kjøre defensivt og ta hensyn til alle rundt meg. Men noen ganger kan det kanskje koke over for noen hver.

– Vipper du da frem den lengste fingeren?

– Absolutt ikke! ler hun.

Ønsker ikke å stemple folk

SINTEF-forsker Dagfinn Moe stiller seg tvilende til at han vil bruke «rattraseri». Akkurat som «road rage» heller ikke ligger lett på tungen.

– Da må vi gjøre en veldig spesiell studie som gir oss grunnlag for å kunne si at dette er en form for raseri, og som kan ha sånne og sånne forklaringsfaktorer.

Dagfinn Moe

– Det er viktig å være klar over at de aller fleste oppfører seg helt ok i trafikken, vi må gi folk litt skryt òg, understreker Dagfinn Moe.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

I stedet brukes ord som risikovillighet, sjansetaking, farlighet og risikofylt trafikal adferd.

– Generelt er jeg forsiktig med å stemple folk. Så umiddelbart kommer jeg ikke til å se rattraseri til noen. I hvert ikke i offentlig sammenheng.

Publisert 04.06.2024, kl. 16.08

Read Entire Article