Rema 1000-selskap slakter 65.000 kyllinger om dagen

I 2018 la Norsk Kylling om til en mer saktevoksende rase. Selskapet satser på at 2024 blir første år etter overgangen med lønnsomhet.

VOKSER: Rema 1000-selskapet Norsk Kylling nærmer seg to milliarder i omsetningen. I fjor var veksten særlig sterk for Solvinges ferske filet, opp 25 prosent. Foto: Norsk Kylling

Konkurrentene kritiseres for bruken av «turbokylling». I Norsk Kylling er de stolte over valget de tok for seks år siden.

– Før 2015 var det ikke mange hyggelige presseoppslag om oss. Vi sto i flere utfordringer. Så bestemte vi oss for å bli verdens beste verdikjede innen næringsmidler, sier toppsjef Hilde Talseth.

De siste årene har det Rema 1000-eide selskapet satset stort. I tillegg til å bytte fra den hurtigvoksende rasen Ross 308 til dagens Hubbard, har de bygget for vekst. De har brukt to milliarder på nytt slakteri og 200 millioner på rugeri, biogass-stasjon og -biler. Driftsformen er lagt om, slik at kyllingene skal få et bedre liv.

– Vi er nødt til å kunne regne investeringene hjem. Med resultatforbedringen i fjor, viste vi at det er mulig.

Sikter mot lønnsomhet

Ferske tall viser at Norsk Kylling fikk inntekter på 1,8 milliarder kroner i 2023. Det ga en sammenlignbar topplinjevekst på over 17 prosent.

– Kan vi kalle det turbovekst?

– Hvis turbovekst kan være noe positivt, så kan vi det. Men vi er opptatt av ansvarlig vekst.

KYLLINGSATSING: Rema 1000-eier Ole Robert Reitan har investert to milliarder i et nytt slakteri til Norsk Kylling-sjef Hilde Talseth. Foto: Norsk Kylling

Samtidig endte driftsresultatet i pluss for første gang siden 2020, men på bunnlinjen er det fremdeles røde tall. Et underskudd på 15 millioner kroner i 2023 gjør at Norsk Kylling har tapt over 300 millioner kroner de tre siste årene.

– Vi er veldig fornøyd med forbedringene vi har gjort. Vi sikter selvsagt mot lønnsomhet, det jobber vi med hver dag, og ambisjonen er å få det til i år, sier Talseth.

Hver dag slakter selskapet 60–65.000 kyllinger ved anlegget på Orkanger. Norsk Kylling har nå en markedsandel på rundt 30 prosent i dagligvarehandelen.

– Ikke forsvarlig

Samtidig øker presset mot spesielt Coop, som fremdeles selger Ross 308.

I våres har dyrevernsorganisasjonen Anima kjørt en stor kampanje mot handelshuset for å få dem til å stanse salget. Coop har svart at «utfasing må skje gjennom at bransjen, sammen med myndighetene, blir enige om standarder».

– Vi mener at det ikke er forsvarlig å gjøre noe annet enn å bruke saktevoksende kyllingtyper, sier Talseth i Norsk Kylling.

Sammenlignet med Ross 308 vokser Hubbard-rasen 15 prosent mindre om dagen, lever 41 prosent lenger og har 40 prosent lavere dødelighet, ifølge Norsk Kylling.

LYS, VANN OG MAT: Norsk kylling har lagt om produksjonen til å følge ECC-standarden for dyrevelferd. Det innebærer blant annet lys, vann og mat til kyllingene fra dag én. Andre aktører venter opptil tre dager. Foto: Norsk Kylling

– I dag produserer vi 14 millioner kyllinger i året. Med den hurtigvoksende rasen hadde vi trengt fire millioner kyllinger til for å ende opp på samme mengde kjøtt.

Hubbard-kyllingen lever rundt 45 dager. Når den slaktes har den en vekt på ca. 1,7 kilo.

– Du kaller den «saktevoksende». Er det egentlig et beskrivende ord?

– Poenget er at den har ansvarlig vekst som ikke ødelegger for kroppens vitale organer. Den har en sunn appetitt, god helse og utvikler ikke problemer med å gå.

Krever mer fôr

For alle andre er ikke svaret like klokkeklart som for Norsk Kylling.

Kyllingprodusent Sveinar Vadla skrev en kronikk i Bondebladet i våres der han argumenterte for at det er andre faktorer, deriblant valg av fôr, som er vel så viktig som rase.

Han påpekte også at kraftfôret som saktevoksende kylling trenger, krever langt større areal.

Norsk Kylling-sjef Hilde Talseth tror utspillet stammer fra en frykt for å måtte ta risikoen ved å legge om.

– Vår suksess har vært å ta ansvar for bonden. Da vi gikk over til Hubbard, garanterte vi for oppstartskostnadene i de tre første innsettene.

Når det gjelder kraftfôret sier Talseth at forbruket ligger omtrent tre prosent høyere enn før skiftet.

– Men vi kan ikke forsvare noe annet enn å ha en saktevoksende kyllingtype. Da må vi heller jobbe med fôret.