Plateanmeldelse: Astrid S – «Joyride»: Popmusikk i tredjegir

UT PÅ TUR: Astrid S inviterer til roadtrip på sitt nye album. Foto: UNIVERSAL/PROMO

Det nye albumet til Astrid S ville tjent på krappere svinger underveis.

• Marius Asp

fredag 24. mai kl. 15:30

Neida, det er ikke Roxettes 1991-klassiker Astrid Smeplass børster støvet av når hun i dag slipper sin andre fullengder. Samtidig deler 27-åringen fra Berkåk noen musikalske trekk med den svenske duoen – ikke minst teften for den uimotståelige popsingelen.

Fire år har passert siden den lovende debutplaten «Leave It Beautiful», og de mørke skyene som tidvis drev innover pophimmelen den gangen har for lengst blåst bort.

«Joyride» er ifølge hovedpersonen selv et roadtrip-album, inspirert av bilturer i barndommen der farens musikksamling – fra Coldplay til Fleetwood Mac og ABBA – fikk kjørt seg.

Les også: Plateanmeldelse: Billie Eilish – «Hit Me Soft and Hard»: Et deilig klaps på kjakene

Turen starter lovende. Åpningssporet «First to Go» innledes av perkussiv pusting og den klokkerene tekstlinjen «hit my peak at 16», og selve låten høres ut som den veloppdragne kusinen til The Cardigans’ «My Favorite Game».

Enda bedre er den Matias Tellez-produserte lykkepillen «Two Hands», som kommer utstyrt med jodling(!), mens «Bloodline» er en fin, om enn forsiktig flørt med shoegaze-estetikk.

Ingen av de seks resterende låtene på «Joyride» befinner seg på det samme nivået. Det er mange produsenter involvert her, men det er ikke umiddelbart lett å høre hva de bringer til bords. Det hele blir litt for likelydende og sjansefattig til å gjøre det helt store inntrykket – i det minste i en aktiv lyttesituasjon.

Som lydspor til en passe bedagelig biltur har imidlertid albumet et klart fortrinn: Du vil neppe kjøre av veien i løpet av den snaue halvtimen det varer.

BESTE LÅT: «Two Hands»